Jiro Taniguchi

Taniguchi ble født i Tottori i 1947 og debuterte som serietegner i 1971. Han har gjennom årene tegnet serier med svært variert innhold. I 1970-årene tegnet han ofte for manusforfatter Natsuo Sekigawa, hovedsakelig i den hardkokte gekiga-tradisjonen[1], som ble grunnlagt av Yoshihiro Tatsumi.

Utover i 1980-årene beveget Taniguchi seg gradvis bort fra denne sjangeren og begynte å rendyrke den rene streken og de detaljerte bakgrunnsillustrasjonene som han siden har blitt kjent for. I Botchan no jidai («Botchans tidsalder», 1986–1997), tok han for seg livet til Soseki Natsume, Japans kanskje viktigste enkeltforfatter i moderne tid, og på norsk kjent for romanen Kokoro (norsk utgave i 2012).

Utover i 1990-årene tegnet Taniguchi mer stillferdige serier, preget av hverdagsliv. Her skrev han også manus selv. Min fars dagbok (1994, norsk utgave i 2014) er både meditativ og dypt personlig og forteller gjennom hovedpersonens tilbakeblikk en historie om atskillelse og forsoning mellom foreldre og barn.

Denne tematikken utdyper han i Min fjerne barndoms by, som ble trykket som føljetong i tegneserietidsskriftet Big Comic i 1998 (norsk utgave i 2015). Men i stedet for å utforske fortiden gjennom minner og tilbakeblikk, lar han hovedpersonen bevege seg i tid på helt konkret vis, tilbake til det året han var fjorten år gammel. Dette grepet minner om den magiske realismen vi finner hos romanforfattere som Haruki Murakami og Yoko Ogawa, og tvinger leseren til å tenke gjennom hva man selv ville ha gjort annerledes om man kunne reise tilbake i tid.

Taniguchi døde i 2017, bare 69 år gammel.

• tegneserier
• manga

• Min fars dagbok (Chichi no koyomi. Oversatt av Magne Tørring. Minuskel forlag, 2014)
• Min fjerne barndoms by (Haruka na machi e. Oversatt av Magne Tørring. Minuskel forlag, 2015)

[1] Begrepet ble lansert som sjangerbetegnelse i 1957 av serieskaperen Yoshihiro Tatsumi. Det betyr direkte oversatt «dramatiske bilder» og vokste fram som en motsats til mangaens «komiske bilder». Tatsumi ønsket å understreke at tegneseriemediet også egnet seg til å fortelle alvorlige historier for voksne lesere. Tatsumis Kikkeren, utgitt på dette forlaget i 2012, gir en god introduksjon til gekiga-sjangeren.

[2] Tittel og navn på hovedperson i en av Soseki Natsumes mest leste og elskede romaner.