Jiro Taniguchi, 谷口ジロー, japansk tegneserieskaper, regnet som brobygger mellom japansk og vestlig tegneserietradisjon. Han har blant annet samarbeidet med Moebius og skrevet Les Gardiens du Louvre, utgitt i samarbeid med Louvre-museet. 

Taniguchi ble født i Tottori i 1947 og debuterte som serietegner i 1971. Han har gjennom årene tegnet serier med svært variert innhold. I 1970-årene tegnet han ofte for manusforfatter Natsuo Sekigawa, hovedsakelig i den hardkokte gekiga-tradisjonen[1], som ble grunnlagt av Yoshihiro Tatsumi.

Utover i 1980-årene beveget Taniguchi seg gradvis bort fra denne sjangeren og begynte å rendyrke den rene streken og de detaljerte bakgrunnsillustrasjonene som han siden har blitt kjent for. I Botchan no jidai («Botchans tidsalder», 1986–1997), tok han for seg livet til Soseki Natsume, Japans kanskje viktigste enkeltforfatter i moderne tid, og på norsk kjent for romanen Kokoro (norsk utgave 2012). 

Utover i 1990-årene tegnet Taniguchi mer stillferdige serier, preget av hverdagsliv. Her skrev han også manus selv. Min fars dagbok (1994, norsk utgave 2014) er både meditativ og dypt personlig, og forteller gjennom hovedpersonens tilbakeblikk  en historie om atskillelse og forsoning mellom foreldre og barn.

Denne tematikken utdyper han i Min fjerne barndoms by, som ble trykket som føljetong i tegneserietidsskriftet Big Comic i 1998 (norsk utgave 2015). Men i stedet for å utforske fortiden gjennom minner og tilbakeblikk, lar han hovedpersonen bevege seg i tid på helt konkret vis, tilbake til det året han var fjorten år gammel. Dette grepet minner om den magiske realismen vi finner hos romanforfattere som Haruki Murakami og Yoko Ogawa, og tvinger leseren til å tenke gjennom hva man selv ville ha gjort annerledes om man kunne reise tilbake i tid.

  • Min fars dagbok (Chichi no koyomi. Oversatt av Magne Tørring. Minuskel forlag, 2014)
  • Min fjerne barndoms by (Haruka na machi e. Oversatt av Magne Tørring. Minuskel forlag, 2015)

[1] Begrepet ble lansert som sjangerbetegnelse i 1957 av serieskaperen Yoshihiro Tatsumi og betyr direkte oversatt ”dramatiske bilder” og vokste fram som en motsats til mangaens ”komiske bilder”. Tatsumi ønsket å understreke at tegneseriemediet også egnet seg til å fortelle alvorlige historier for voksne lesere. Tatsumis Kikkeren, utgitt på dette forlaget i 2012, gir en god introduksjon til gekiga-sjangeren.

[2] Tittel og navn på hovedperson i en av Soseki Natsumes mest leste og elskede romaner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.