Jean-Baptiste Tati-Loutard var en politiker og forfatter fra Republikken Kongo.

Jean-Baptiste Tati-Loutard av Kama Sywor Kamanda. CC BY SA 2.5

Jean-Baptiste Tati-Loutard var en politiker og forfatter fra Republikken Kongo. Han var i en årrekke kultur- og utdanningsminister i landet, og mot slutten av sitt liv var han olje-og energiminister. Tati-Loutard var også forfatter og regnes som en av de mest betydningsfulle lyrikerne fra det franskspråklige Afrika. I tillegg skrev han to romaner samt en rekke noveller, og han redigerte flere antologier med kongolesisk litteratur.

Tati-Loutard tok eksamener i moderne litteratur i 1963 og i italiensk i 1964 ved Universitetet i Bordeaux, og underviste deretter ved en høyskole i Brazzaville. Derfra kom han med i administrasjonen av høyere utdanning i Kongo, og han ble etter hvert dekanus for det humanistiske fakultetet i Brazzaville. Fra 1975 hadde han viktige politiske verv, og han ble minister for høyere utdanning og senere kulturminister. Etter å ha vært ute av politikken noen år mens landet var særlig preget av uro, fikk han i 1997 en statsrådspost som svarer til olje- og energiminister i Norge. Denne posten beholdt han til kort tid før sin død.

Tati-Loutard debuterte som lyriker i 1968 med Poèmes de la mer («Dikt om havet»). Blant hans senere samlinger kan nevnes L'Envers du Soleil (1970, «Solens bakside»), Les Normes du terre (1974, «Jordens mønstre»), La Tradition du songe (1985), «Drømmeriets sedvane», Le serpent austral (1992. «Slangen fra sør») og L'Ordre des phénomènes (1997, «Fenomenenes orden». I 2007 ble det utgitt en stor antologi som viste hans bredde og utvikling som lyriker..

Tati-Loutards lyrikk tar i forholdsvis liten grad opp politiske og sosiale spørsmål. Han kretser om de mest kjente sentrallyriske temaene, og det viktigste temaet i hans lyrikk er bevisstheten om døden og tanken på at livet er kort og usikkert. Som bilde på alt som er skiftende og ustadig i tilværelsen bruker han i første rekke havet. Mange av diktene hans har også en erotisk tematikk og er en hyllest til kvinnen. Enkelte kritikere har sammenliknet Tati-Loutards plass i franskspråklig afrikansk lyrikk med den posisjon den senegalesiske lyrikeren Léopold Sédar Senghor har. Men Tati-Loutard var ingen tilhenger av la négritude, slik Senghor hadde vært.

Tati-Loutards prosabøker har et vesentlig annet preg enn lyrikken hans. Novellesamlingene Chroniques congolaises (1974. «Krøniker fra Kongo») og Nouvelles chroniques congolaises (1980, «Nye krøniker fra Kongo» er realistiske, nesten antropologiske samfunnsskildringer. Romanen Le Récit de la mort (1987, «Beretningen om døden») viser igjen hans kamp for å frigjøre seg fra tanken på døden. Tati-Loutards siste roman var Le Masque de chacal (2006, «Sjakalmasken»). Den gir en usminket skildring av forholdene i Kongo under borgerkrigen. på 1990-tallet. Sentralt i fortellingen står en journalist som ikke vil la seg kneble av dem som nå har tatt makten i landet.

Tati-Loutard mottok en rekke priser og utmerkelser. Blant disse var en utmerkelse fra L'Académie Franςaise for hans innsats for fransk språk utenfor Frankrike.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.