Både Vinterstengt og Jakthundene er politiromaner av høy kvalitet, men det er Jakthundene som er blitt stående som et høydepunkt og kanskje også et vendepunkt i karrieren. I denne romanen blir Wisting selv gjenstand for etterforskning, mistenkt for å ha fabrikkert bevis. Han har mer enn noen gang behov for den hjelpen datteren Line, som er journalist i VG, kan gi. For denne romanen ble Horst belønnet med Rivertonprisen og Glassnøkkelen for henholdsvis beste norske og beste skandinaviske krim det året den kom ut. Den fikk også pris som beste oversatte krim i Sverige. På mange måter begynte forfatterens internasjonale gjennomslag med denne boken.
I de fleste av Horsts kriminalromaner skjer etterforskningen i et samspill med Wistings journalistdatter, noe som i Hulemannen (2013) i uvanlig grad bidrar til farlige situasjoner og et spennende kappløp med forbryteren. Etter hvert er Horsts etterforsker blitt et så sterkt merkenavn at bøkene kan markedsføres som «en William Wisting-krim», slik det gjøres med boken fra 2015, Blindgang, der Wistings datter og en ung alenemor er viktige i oppklaringen av en gammel sak. I Når det mørkner (2016) møter vi William Wisting som ung politikonstabel i 1983 og får oppleve noe av det som formet ham til den politietterforskeren vi kjenner ham som i de tidligere bøkene.
I Katharinakoden (2017) vender Wisting enda en gang tilbake til en gammel sak, men nye hendelser gjør at han må samarbeide med Kripos-etterforskeren Adrian Stiller, som tar seg av eldre, uløste saker. Wistings datter er også aktivt med i handlingen. Slik er det også i Det innerste rommet (2018), der Wisting får et hemmelig oppdrag fra riksadvokaten og setter ned en liten arbeidsgruppe for å finne ut hvordan en stor pengesum har endt på hytta til en kjent politiker. Også i denne boken er datteren en viktig medhjelper, og Stiller fra uløste saker i Kripos opptrer også her, i en litt tilbaketrukket rolle. Det er både et naturlig og nødvendig grep å innføre nye personer når Wisting i så stor grad har hatt scenen alene så lenge.
Slik er det ikke overraskende at Kripos og Stiller er sentrale i handlingen i Illvilje (2019). Levninger etter en ung jente blir funnet. Hun er drept på samme måte som seriemorderen Tom Kerr pleide å gjøre. Men han sitter i fengsel, og det må være «Den andre» – Kerrs medhjelper – som står bak. Derfor tas Kerr ut av fengselet for at han skal påvise stedet der en han har drept, ligger. Seriemorderen rømmer, Wisting er den som står for det hele ansvaret, og datteren Line blir enda en gang innblandet i en sak som tar flere mystiske og farlige runder før den kan oppklares.
Sak 1569 (2020) er også en «William Wisting-krim» der et brev med en enkelt linje setter etterforskeren på sporet av en gammel sak – et drap som fant sted for mer enn 15 år siden. Gamle og «kalde» saker som denne gir store utfordringer, og Wisting overraskes stadig over det han kommer over. Med god hjelp av parhesten Adrian Stiller ordner det meste seg.
I Grenseløs (2021) blir Wisting viklet inn i en sak som en gruppe mennesker forsøker å løse via internett. Etterforskning på denne måten er utenfor Wistings kompetanse, men en blanding av nytt og tradisjonelt politiarbeid fører til sakens løsning.
Forræderen (2022) er en ekte Wisting-krim for så vidt som han både deltar i redningsarbeidet etter et stort jordras i Larvik og leder etterforskningen da en død mann blir funnet i rasområdet. Men mannen må ha dødd et par døgn før raset gikk, så det hele utvikler seg til en mordetterforskning. Den står lenge i stampe, og til slutt går det opp for Wisting og de andre at noen kjenner til alle deres bevegelser og motarbeider dem. Jakten skifter nå i søket etter en forræder i egne rekker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.