Jón Kalman Stefánsson er ein islandsk forfattar, kritikar og omsetjar. Jón Kálmán debuterte med diktsamlinga Með byssuleyfi á eilífðina (Med våpenløyve mot æva, 1988), og har forutan dikt gitt ut noveller og romanar.
Gjennombrotsboka Sumarljós, og svo kemur nóttin (norsk tittel: Sommerlys. Og så kommer natten) frå 2005 er ei samling integrerte noveller og fragment, eventuelt ein laust komponert roman, som går føre seg i eit fiskevær på Vest-Island. For denne boka fekk Stefánsson den islandske litteraturprisen i 2005. Dei mest anerkjende bøkene hans, særleg dei tre frå åra 2007–2011, som utgjer ein trilogi, er historiske romanar frå fiskeria rundt førre hundreårsskifte og handlar om evig aktuelle eksistensielle livsvilkår i ein barsk natur intensivt fortalt i ein suggestiv lyrisk stil. Trilogien er gitt ut i norsk omsetjing under titlane Himmelrike og helvete (2010), Englenes sorg (2011) og Menneskets hjerte (2013), og dessutan i samla pocketutgåve, Gutten (2015). Fiskarnir hafa enga fætur («Fiskane har ingen føter», 2013) og Eitthvað á stærð við alheiminn (Omtrent på storleik med universet, 2015) er ei todelt slektskrønike over tre generasjonar. Krønika dreier seg mellom anna om den samfunnsmessige og individualpersonlege innverknaden Keflavík-basen hadde i Island i etterkrigstida.
Stefánsson opparbeidde seg etter kvart ei stor stjerne hos norske kritikarar, med nærast panegyriske meldingar. Om Sommerlys. Og så kommer natten (2017) skildra den erfarne bokmeldaren og forfattaren Fartein Horgar boka som «den vakreste romanen jeg har lest». Då den norske omsetjinga av Historien om Ásta kom på norsk, utbraut årets kritikar 2019, Cathrine Krøger, at Stefánsson var yndlingsforfattaren hennar. Ho skildra romanen som «gjennomgripende rå og vakker, poetisk og erotisk, full av lidenskap, ømhet og desperat og umulig kjærlighet».
Eit av dei norske førebileta hans er Knut Hamsun. Stefánsson har sjølv omsett Hamsuns roman Sværmere (1904) til islandsk. På same måte som Hamsun og andre av Stefánssons favorittar, som Herman Melville, Javier Marías, José Saramago og Herta Müller, er Stefánsson poet i prosaen sin. Det kjem til uttrykk i bruken av subtile poetiske verkemiddel og stilblanding for å fornya uttrykkskrafta i språket og utvida assosiasjonsfylden i det. Stefánsson var kandidat til Nordisk råds litteraturpris i 2001, 2004, 2007 og 2015.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.