Ivar Bråten er en norsk professor i pedagogisk psykologi og har bidratt vesentlig til forskning på leseforståelse og kunnskapsutvikling av sammensatte tekster.
Bråten regnes for å være blant de internasjonalt mest ansette og siterte norske forskerne og ble i 2023 professor emeritus ved Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo.
Bråten ble født i Halden. Han tok sin mastergrad (1980) og doktorgrad (1990) i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Oslo og har vært ansatt der som professor siden 1997. Han har hatt en rekke forskningsopphold ved universiteter over hele verden.
Bråtens forskningsinnsats er dominert av felles prosjekter med kolleger, tidligere studenter og doktorgradskandidater.
Bråten var tidlig i sin karriere mest opptatt av motivasjon og selvregulert læring, men allerede hans doktoravhandling fokuserte på skriftspråksforståelse. Hans forskningsinteresse er konsentrert om leseforståelse av mangfoldige og sammensatte tekster. Bråten er opptatt av å forstå hva som motiverer til lesing, lesestrategier, men også hvordan studenter tenker om kunnskap og selve kunnskapsprosessen. Bråten anser at mestring av skriftspråkskultur i et samfunn er av avgjørende betydning for utdannelse og samfunnsdeltagelse.
Bråten fremhever to hovedinteresser i sine arbeider innenfor pedagogisk psykologi. I 1990årene økte hans interese for problemstillinger innenfor innenfor antagelser om hva kunnskap er og personlig utvikling av kunnskap ("epistemic cognition"). Mye forskning i pedagogisk psykologi pekte på at studenters og elevers egne forestillinger om kunnskap og læring har vesentlig betydning for deres forståelse og tilegnelse av kunnskap.
I årene etter 2010 har forskning vist hvordan lesere bruker forskjellige kilder for å bekrefte og avkrefte kunnskap. Leseres valg av kilder påvirker mulighetene for å utvikle en balansert forståelse av sammensatte og kontroversielle tema. Lesere bruker forskjellige metoder for å understøtte sine konklusjoner om kunnskap slik som personlige oppfatninger, autoriteter og bredde i kilder.
Bråten har i sin forskning også undersøkt hvordan lesere bekrefter sine antagelser om kunnskap knyttet til Internett-teknologier. Hans forskningsfunn viser at ektlegging av forskjellige kilder har innflytelse på i hvilken grad forståelse og kunnskap blir balansert og troverdig. Samlet har forskningskunnskap på dette området beveget seg fra mer generelle beskrivelser til konkrete og og situasjonspregede antagelser og forestillinger om kunnskap.
I tillegg til forskning på oppmerksomhet, læring og tenkning ("epistemic cognition") har Bråten arbeidet mye med hvordan lesere sammenstiller og formidler sin forståelse av flere dokumenter om et felles tema ("multiple document literacy"). Viktige elementer her er både forløpet med å samle og integrere informasjon fra flere dokumenter, og vurdering av de kilder dokumentene bygger på. Bråten har særlig studert hvordan studenter/elever benytter seg av kilder for å skape mening bygget på tekster som hevder motstridende synspunkter.
Bråten av hans medforskere hevder at kunnskap som blir skapt ut fra visse regler og vurdering av flere kilder er egnet til å integrere flere kunnskapskilder. Slik kunnskapsutvikling fører til at lesere i større grad må søke bekreftelser og fundere egne antagelser om kunnskap. Undersøkende leseprosesser antas også å skape forståelse for at kunnskap må nyanseres ut fra empiri og påvike lesere til å bli mer åpne for dybdekunnskap og profesjonell ekspertise.
Bråtens forskning viser at det er store individuelle variasjoner i leseforståelse når det gjelder å mestre bruk av kilder. Blant hans funn er også at ungdom som er vokst opp med mer databruk ikke har noen fordeler fremfor lesere med mer erfaring fra tradisjonelle tekster skrevet på papir. Kompetanse i dybdelesning utviklet ved lesning av tekster på papir er overførbar til digitale tekster.
Internasjonale studier og Bråtens egen forskning viser at leseforståelse er bedre når det leses på papir. Årsaken kan være at digital lesning for mange domineres av svært korte tekster som ikke inviterer til refleksjon og dybdeforståelse. Denne lesemåten er grunnere enn tradisjonell dybdelesning, og gir ikke god uttelling når den blir forsøkt overført til lesning av komplekse tekster.
Bråtens forskning har fått bred internasjonal oppmerksomhet, og ført til at han de siste årene blitt tildelt flere utmerkelser fra fremstående internasjonale forskningsmiljøer. Fra The Society for Text and Discourse er Bråten tildelt The Distinguished Scientific Contribution Award, og han er utnevnt til AERA Fellow av den amerikanske forskningssammenslutningen AERA. Han er også medlem i Reading Hall of Fame som en anerkjennelse av mer enn tjuefem års arbeid med leseforskning.
Det er stort faglig spenn i Bråtens forskning der han har gitt betydelige bidrag både til empirisk og teoretisk kunnskap om leseforståelse. Hans forskning omfatter også intervensjonsforskning i klaserom med utforming av protokoller til hjelp i elevenes arbeider. Funn i slike undersøkelser peker mot at bruk av protokoller gir gode kortsiktige og langsiktige forbedringer i elevenes bruk av skriftlige kilder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.