Hortens avis

Hortens avis, norsk lokalavis for Horten og organ for partiet Venstre. Avisen ble stfiftet som Jarlsbergeren i 1874 og skiftet navn til Horten Avis året etter. Den ble en tid utgitt under navnene Hortens blad og Jarsbergs tidende før den igjen tok navnet Hortens avis. I 1924 ble avisen slått sammen med avisen Tunsbergeren, og den ble nedlagt 1926.

Sommeren 1874 kom Conrad Emil Andersen (1854–1920) til Horten, etter å ha lært boktrykkerfaget i Tønsberg. Selv hadde han bare to daler, men med familiens hjelp fikk han kjøpt noe gammel skrift fra et trykkeri på Toten. Det skulle være mulig å konkurrere med Gjengangeren, tenkte Andersen, og startet Venstre-bladet Jarlsbergeren i november 1874.

I september året etter kom siste nummer av denne avisen, men da hadde Andersen allerede solgt foretaket til redaktøren sin, allmuelærer Nils Nielsen. Noen måneder seinere kom Hortens Avis med sitt første nummer, trykt i C. Andersens trykkeri, og trolig med Nielsen som redaktør. Avisen var i starten et «nyhets- og avertissementsblad», men gikk over til å bli et organ for Venstre i 1880.

Den første Hortens Avis ble utgitt av et interessentskap og var i stadig polemikk med Gjengangeren. Siste kjente nummer av «den gamle» Hortens Avis er fra 1883. Det er uvisst om det betyr at avisen stanset da. Imidlertid er det sikkert at avisen fra 1892 utkom under tittelen Jarlsberg Tidende, og siden Hortens Blad, før avisen igjen tok ibruk Hortens Avis som hovedtittel fra 1906. Andreas (Andres) Aas var da både utgiver og redaktør av «den nye» Hortens Avis. I 1907 ga Aas et oversyn over avisens tidligere historie:

1875 begyndte «Hortens Avis» at udkomme. Avisen har dog i den forløbne Tid gjentagne Gange skiftet baade Udgiver, Redaktion og Navn. […] Siden antog det Navnet «Jarlsberg Tidende», saa «Hortens Blad» for endelig ifjor at gjenoptage Bladets oprindelige Navn: «Hortens Avis». Hva Avisen de godt og vel 30 Aar har bragt af ulønsomt Stræv, Offer og Forsagelse, feilslagne Forhaabninger, Tvil og Skuffelser, kan kun den dømme om, som selv har været med i Arbeidet.

Blant de mest kjente redaktørene finner vi Henry Diesen. Han var medlem av Borre formannskap 1920–23 og redaktør i Hortens Avis 1919–20. Diesen var kommanderende admiral for den norske marinen 1938–41.

Også den «nye» Hortens Avis måtte slite med økonomien i skyggen av Gjengangeren. Den 16. april 1926 kom siste nummer. Da hadde avisen nylig mistet sin dyktige redaktør, lærer Helge Kaltvedt. Siden 1924 hadde Hortens Avis vært slått sammen med Venstre-avisen Tunsbergeren som utkom i nabobyen Tønsberg, og med dette mistet mye av sitt lokale særpreg.