Faktaboks

Hans B. Skaset
Hans Bernhard Skaset
Fødd
10. april 1935, Åfjord
Verke
Idrettsleder
Familie

Foreldre: Gårdbruker Nils Johannes Skaset (1901–85) og Berntine Elfrida Mølslet (1909–98).

Gift 1) med konsulent Brit-Gro Hansen (17.12.1936–), datter av Anders Hansen og Gunvor Rustad, ekteskapet oppløst 1980; 2) med førsteamanuensis Berit Skirstad (9.8.1945–), datter av advokat Ole Skirstad (1915–86) og fysioterapeut Martha Carstens (1919–2002).

Hans B. Skaset er ein norsk idrettsleiar og offentleg tenestemann. Skaset har ved sida av Rolf Hofmo vore ein av de mest sentrale leiarkikkelsane i norsk idrett etter 1945, og han har hatt leiarposisjonar innanfor både idrettsorganisasjonane og offentleg idrettsadministrasjon.

Skaset var professor ved Noregs idrettshøgskole i perioden 1975–1991 og ekspedisjonssjef i Idrettsavdelinga i Kulturdepartementet frå 1991 til 2000. Han var formann i Noregs friidrettsforbund i 1976–1983 og i Noregs idrettsforbund i 1984–1990.

Som idrettsutøvar vann han NM-gull i femkamp i 1961 og 1963 og i tikamp i 1960. Skaset sette norske rekordar i begge greiner. Han var forbundstrenar i friidrett i 1958–1964. Klubb: SK Freidig, Trondheim.

Som idrettsleiar la Skaset stor vekt på breiddeidrett, men arbeidde òg for toppidretten ved å opprette Prosjekt 88, som blei vidareført i Olympiatoppen og Toppidrettssenteret. Han var ein føregangsmann i anti-dopingarbeidet både i Noreg og internasjonalt. Som ekspedisjonssjef la han i 1992 fram den første stortingsmeldinga om idrett i Noreg.

Bakgrunn

Etter examen artium gjekk Skaset på Statens gymnastikkskule frå 1956 til 1958. Han fikk også utdanning ved Sagene lærarskule og Universitetet i Oslo og var overlærar ved gymnastikkskulen i åra 1965–1967. Han var i fleire periodar knytta til Noregs idrettshøgskole og var den fyrste professoren i idrettslege fag (1975–1991).

Idrettsleiar

Skaset ser rett i kamera
Skaset fotografert i 1978, den gongen som nestformann i Noregs idrettsforbund.
Foto av Hans B. Skaset
Av /NTB.

Som idrettsleiar har Skaset lagt vekt på etiske aspekt og ei tru på idrettens nyttefunksjon for befolkninga. Han skreiv kapitlet om idrett i kulturmeldinga 1972/1973, der han bidrog til at slagordet «idrett for alle» vart introdusert som norsk idretts fremste politiske målsetting.

Samtidig uttrykte meldinga ei viss skepsis til toppidretten som eit eindimensjonalt underhaldningsfenomen. Seinare, som formann i NIF, tok han viktige initiativ for å profesjonalisere toppidretten gjennom skipinga av Prosjekt-88, videreført med etableringa av Olympiatoppen og Toppidrettsenteret. Dermed var det etablert ein fast infrastruktur og finansiering for norsk toppidrett innanfor ramma av den frivillige idrettsorganisasjonen. Det var eit viktig prinsipp for Skaset at toppidrett og breddeidrett var samla innanfor den same organisasjonen.

Idrettsbyråkrat

Som ekspedisjonssjef i Idrettsavdelingen i Kulturdepartementet var han ansvarleg for to «idrettsmeldingar» til Stortinget, høvesvis i 1992 og 1999. Det var fyrste gong idretten vart behandla i eigne stortingsmeldingar. Begge meldingane fylgde opp slagordet «idrett for alle». Skaset fikk gjennomslag for ein strategi for å skaffe midlar til anlegg og prosjekt på utsida av den organiserte idretten.

Dette var ei ny idrettspolitisk linje og ein erkjenning av at målet om «idrett for alle» ikkje kunne bli nådd berre gjennom NIF. Den siste idrettsmeldinga trakk fram frivilligheit som ein sentral verdi ved idrettsaktiviteten. På dette viset vart økonomisk støtte begrensa til frivillig verksemd, samtidig som ein avgrensa seg mot å nytte offentlege midlar til kommersielle treningstilbod. Framhevinga av frivilligheit kan knyttast til at Skaset og Idrettsavdelingen leia eit interdepartementalt arbeid som førte til den fyrste «frivilligheitsmeldinga» (1996–1997).

Anti-doping

Skaset har vore ein foregangsmann i anti-dopingarbeidet både i Noreg og internasjonalt. Han leia utgreiingsarbeidet i NIF i 1970-åra som leia fram til anti-dopingbestemmingane som vart vedtekne på idrettstinget i 1976. Desse bestemmingane gjorde at Noreg kom til å følgje ein meir restriktiv praksis enn Den internasjonale olympiske komité (IOC) og dei internasjonale særforbunda. Skaset har også i internasjonal samanheng vore ein pådrivar i anti-dopingarbeidet og hatt fleire sentrale posisjonar i internasjonale forum på dette området.

Skaset si klåre haldning mot doping vart til slutt eit problem for han i stillinga som ekspedisjonssjef i Idrettsavdelingen i Kulturdepartementet. I etterkant av at to norske utøvarar hadde avlagt positive dopingprøvar knytta til OL i Sydney i 2000, anklaga han leiinga i NIF for å være i ei etisk gråsone når det gjaldt dopingspørsmålet. Skasets utspill fekk NIF-president Kjell O. Kran til nærast å stille «kabinettspørsmål» til kulturminister Ellen Horn, hvor Kran forlangte å få vite om han hadde støtte frå den politiske leiinga i departementet. Horn svara med å uttrykke tillit til Kran og støtte til NIF sitt arbeid i dopingsakar, samtidig som ho refsa si eigen ekspedisjonssjef. Horn si framferd førte til at Skaset trakk seg frå stillingen.

Etter at han fråtredde som ekspedisjonssjef, har Hans B. Skaset virka som professor ved Norges idrettshøgskole og frå 2003 som rådgjevar ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Han har stadig markera seg som ein aktiv debattant på det idrettspolitiske feltet.

Les meir i Store norske leksikon

Litteratur

  • M. Goksøyr, E. Andersen og K. Asdal: Kropp, kultur og tippekamp, 1996
  • S. Tønnesson: Norsk idretts historie 1939–1986, 1986

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg