Halvor Hoel, født i Ringsaker, norsk bonde og politisk agitator, gårdbruker på storgården Hol 1802–35. I 1815 ble han valgt til stortingsmann for Hedemarkens amt, men valget ble underkjent fordi han noen år tidligere bare var blitt frifunnet «for videre tiltale» i en rettssak som bl.a. gjaldt mordbrann.

Hoel var en skarp motstander av den økonomiske politikk som ble vedtatt av Stortinget 1816–17, og gav uttrykk for dette i flere innlegg i Det Norske Nationalblad og Christiania Intelligenssedler. Han ble utpekt som en av hovedmennene bak bondetoget til Christiania august 1818 til protest særlig mot bankloven og sølvskatten. Arrestert og satt under tiltale, selv om det var helt klart at han både hadde frarådet og ikke selv hadde deltatt i bondetoget.

Ved høyesterettsdom av 1826 ble Hoel likevel dømt til ett års festningsarbeid, men straffen ble nedsatt til en måneds fengsel og betaling av saksomkostninger. Karl Johan bevilget ham senere en årlig pensjon av sine egne midler, noe som bidrog til rykter om at Hoels agitatoriske virksomhet egentlig var et ledd i kongens norske unionspolitikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.