Faktaboks

Håkon Brusveen

Haakon Brusveen

Født
15. juli 1927, Vingrom i Lillehammer
Død
21. april 2021, Lillehammer
Virke
Skiløper og radioreporter
Familie

Gift med Randi.

Håkon Brusveen

Håkon Brusveen like etter innkomsten av gulløpet på 15 kilometer under OL i Squaw Valley i 1960.

Av /NTB Scanpix ※.

Håkon Brusveen var en norsk langrennsløper og sportskommentator, som i en årrekke gjorde seg bemerket som sakkyndig stemme «ute i løypa». Brusveen ble olympisk mester på 15 kilometer i Squaw Valley, USA i 1960 etter å ha blitt uttatt på det norske OL-laget i siste øyeblikk. Han tok i tillegg OL-sølv i stafett.

Skikarriere

Brusveen var født og oppvokst på et småbruk i Vingrom nær Lillehammer og representerte i hele sin tid som langrennsløper Vingrom idrettslag. Han var med i troppen til OL i Oslo i 1952 uten å få gå noen distanser. Året etter slo han for alvor igjennom da han vant norgesmesterskapet på 30 kilometer. Han var imidlertid en typisk sprinter, med sin styrke på de korteste distansene.

Han slo overraskende til under de olympiske leker i Squaw Valley i 1960 og vant gull på 15 kilometer. Seieren, foran etablerte løpere som Sixten Jernberg og Veikko Hakulinen, var en av OLs store sensasjoner. Det hører med til historien at Brusveen kom med på det norske laget i siste runde. Han var i utgangspunktet reserve og skulle blitt hjemme. Han fikk også med seg en olympisk sølvmedalje da det norske laget med Brusveen som ankermann ble knepent slått av Finland på 4×10 kilometer stafett. Brusveen deltok også i OL i 1956 og gjorde, under det som ble regnet som et middelmådig norsk OL, relativt hederlige prestasjoner med en femteplass på 15 kilometer og en fjerdeplass på stafett. Til sammen var Brusveen med i den norske OL-troppen tre ganger. Han var for øvrig svært nær ved å bli OL-deltaker en fjerde gang, i 1964, som skiskytter, men lyktes ikke. Han la opp samme år.

Han var med i den norske troppen til verdensmesterskapene både i 1954 og 1958 og gikk de korte distansene, 15 kilometer og stafett. Ingen av disse mesterskapene var særlig vellykket sett fra norsk side, men Brusveen oppnådde den beste norske plasseringen under VM i Lahtis 1958 med en femteplass på 15 kilometer. I Holmenkollen og Lahtisspelen fikk Brusveen en rekke andre- og tredjeplasser. I norske mesterskap vant Brusveen til sammen fem ganger i perioden 1953–1958.

Radiokarriere

Håkon Brusveen
Brusveen gjorde nybrottsarbeid som utegående radioreporter på utallige langrennsmesterskap. Her er han under OL i Sarajevo i 1984.
Håkon Brusveen
NTB.

Brusveen var småbruker under sin tid som langrennsløper, men begynte gradvis fra slutten av 1950-årene å etablere egen sportsforretning på Lillehammer, en forretning som etter hvert ble heltidsbeskjeftigelse.

Mer lagt merke til ble imidlertid hans karriere som fargerik radioreporter i NRK. Allerede i 1963 hadde han her sin første opptreden som intervjuer. Etter hvert ble engasjementene mer regelmessige selv om han hele tiden beholdt statusen som frilanser. Som radioreporter var Brusveen en pioner. Han introduserte nye reportasjeformer og en inntil da ukjent språkbruk. I samarbeid med Bjørge Lillelien skapte han en form for radiodekning av langrenn som ble meget populær. Brusveen laget en ny rolle i denne sammenhengen: han var her den faglig oppdaterte reporteren «ute i sporet», som brøt inn i sendingen når løperne passerte og kommenterte teknikk, fart og utseende. At en NRK-reporter på denne tiden tillot seg å snakke relativt bred dialekt – og ikke et normert bokmål eller nynorsk – ga innslagene et folkelig og humørfylt preg. Han laget denne formen for langrennsreportasjer i 35 sesonger, etter hvert sammen med nye partnere, før han ga seg etter vinteren 1997.

Ridderrennet

Erling Stordahl og Håkon Brusveen
Erling Stordahl (til venstre) og Håkon Brusveen var pionerene bak Ridderrennet.
Erling Stordahl og Håkon Brusveen
NTB.

Brusveen var også en av de sentrale personene rundt oppstarten av RidderrennetBeitostølen – det første langrennet for blinde og etter hvert andre funksjonshemmede – i nært samarbeid med Erling Stordahl. Han var med blant de første instruktørene i 1962 og deltok siden fast som medhjelper til 1987.

Brusveen ble tildelt Holmenkollmedaljen i 1958. To år senere ble han tildelt Morgenbladets gullmedalje for årets største idrettsbragd.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Goksøyr, Matti: Norsk biografisk leksikon 2
  • Møller, Arvid (1965): 3–2–1–Gå: Håkon Brusveen forteller til Arvid Møller
  • Odden, Einar (1993): Håkon Brusveen: Utenfor sporet

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg