Gyldendals konversasjonsleksikon

Utfordreren: Gyldendals konversasjonsleksikon

.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Gyldendals konversasjonsleksikon var et norsk allmennleksikon i flere bind, som kom i tre utgaver fra 1933 til 1958. I 1960 ble det utgitt som Gyldendals store norske leksikon, og utkom i tre utgaver fram til 1972. Forlaget ga også ut ettbindsleksikonet Gyldendals nye leksikon. Gyldendals leksikon skilte seg fra sine konkurrenter ved en mer folkelig tilnærming til leksikonsjangeren, en usedvanlig rimelig pris og ikke minst, en revolusjonerende rask utgivelsespraksis: Alle bindene i 1933-utgaven utkom innen et år, i 1960 ble alle bindene presentert samtidig. I 1975 fusjonerte forlagene Gyldendal og Aschehoug sine leksikondivisjoner i det nyopprettede Kunnskapsforlaget og utga Aschehougs og Gyldendals Store norske leksikon.

1933: Utfordreren

Gyldendals konversasjonsleksikon utkom "i pakt med tidens tempo".

Forlagsreklame for Gyldendals konversasjonsleksikon
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Gyldendals leksikonbind var rimelige, "utformet etter det moderne menneskets smak", og så små og hendige at de kunne leses på senga.
Forlagsreklame for Gyldendals konversasjonsleksikon
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Det kom som en stor markedsoverraskelse da Gyldendal i 1933 lanserte sitt 12-binds Gyldendal Konversasjonsleksikon, med forlagsredaktør Harald Grieg og redaktør Edgar B. Schieldrop i spissen. Gyldendal hadde greid å holde verket hemmelig i de nærmere tre årene arbeidet pågikk. Resultatet var noe helt nytt på leksikonfronten: alle tolv bindene ble gitt ut innen et år. Forlaget hadde sørget for at en flunkende ny, helautomatisk presse kom på plass hos Centralforlaget. Pressen var den største i Norden og kunne trykke 64 sider samtidig – en revolusjon på den tiden.

Leksikonet solgte seg også aktivt inn som det billigste – et leksikon «ingen har råd til å unnvære, men alle har råd til å anskaffe». Prisen var bare kr. 7,30 per bind, og dermed langt mer overkommelig for folk flest. Verket kunne tas på avbetaling over 12 måneder, med en utgift på 3, 65 per måned, eller, som det het, 12 øre dagen.

I motsetning til Aschehougs store formater var Gyldendals leksikonbind små og hendige. Størrelsen avspeilet komprimeringen av kunnskap, noe Gyldendal fikk tydelig fram i salgskampanjene, som kretset rundt det etter hvert etablerte mantra at «våre dages menneske har liten tid». Tunge, uhåndterlige bind virker avskrekkende, nå ville mange ha et leksikon i praktisk format, til bruk i lenestolen så vel som ved skrivebordet, eller i sengen for den saks skyld – med knapt og konsist innhold. Gyldendals Konversasjonsleksikon hadde et mer praktisk rettet innhold enn Aschehougs Konversasjonsleksikon. De hadde skapt et leksikon «efter moderne menneskers smak», med oppslagsord som «flekkfjerning», «bridge» og «blomsterstell». Gyldendals konversasjonsleksikon hadde satt seg som mål å inneholde «akkurat den sum av viten som et nutidsmenneske har bruk for, hverken mere eller mindre».

1948: Gyldendals nye

Ettbindsleksikonet, for en ny tid

Forlagsreklame for Gyldendals nye
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Tre år etter andre verdenskrig utkom Gyldendals nye leksikon, i ett bind på drøye 1500 tettpakkede sider. Arnulf Ursin-Holm, Leiv Amundsen og Arnold Eskeland var redaktører. Kunnskapsgrunnlaget for denne produksjonen var, som det kommer fram i forordet, todelt: den hvilte både i Gyldendals Konversasjonsleksikon – men også i svenske Norstedts uppslagsbok: illustrerad encyclopedi i ett band, redigert av Gunnar Gunnarson på Prisma forlag. Førsteutgaven av uppslagsboken kom i 1927, og utkom i 4. opplag i 1948, samtidig som Gyldendals nye. Redaksjonen hadde sikret seg ubegrenset bruk av innholdet i dette svenske ettbindsverket – noe som var overmåte verdifullt, da krigsårene hadde isolert Norge, mens det uokkuperte Sverige hadde mulighet til å registrere «tidens hendelser».

Gyldendals nye leksikon ble raskt en kassasuksess, med mer enn 50 000 solgte eksemplarer. Reklamen spilte tungt på at nettopp dette oppslagsverket var aller mest moderne og oppdatert. Ettbindsleksikonet ble da også lansert under mottoet «En ny tid krever et nytt leksikon».

1960: Gyldendals store

Det var en sensasjon da Gyldendals store leksikon utkom komplett, med fire bind, samtidig.

Forlagsreklame for Gyldendals store konversasjonsleksikon
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse

I 1957 trappet Harald Grieg opp konkurransen med Aschehougs Konversasjonsleksikon, og overgikk samtidig seg selv. Der hovedkonkurrenten Aschehoug fortsatt publiserte ett og ett bind, utkom Gyldendals Store Konversasjonsleksikon i 1960 med alle sine fire bind på en og samme tid, samtidig. Leksikonet var en stor suksess, og ble på folkemunne etter hvert bare kalt «Gyldendals store».

Den økonomiske risikoen for forlaget var betydelig, og prosjektet er beskrevet som «et av de dristigste og mest ærgjerrige eksperimenter i forlagets historie». Men dette var det verdt å satse på. Leksika var Gyldendals desidert mest innbringende produkt, og i forlaget var leksikonavdelingen nærmest blitt det som er kalt «en suveren stat i staten». Forlaget hadde avtalt med tre forskjellige trykkerier spredt rundt i de nordiske landene, som kunne levere samlet til avtalt tidspunkt.

Hovedredaktør for Gyldendals Store konversasjonsleksikon var Arnold Eskeland, kjent for sin organisasjonsteft og unike evne til å skaffe gode medarbeidere. Begge deler var avgjørende i dette leksikonprosjektet, som innebar korte tidsfrister, krevende arbeid og en sterk kunnskapskomprimering. Dette leksikonet skulle inneholde like mye informasjon som andre forlags «meter-leksika». Fokuset på praktisk bruk kom enda sterkere fram i Gyldendals store enn i forlagets forrige leksikonsatsning. Et godt eksempel er artikkelen «førstehjelp». Den ble trykket over seksten sider, på skinnende, iøynefallende rosa papir, slik at man lett kunne bla opp på riktig side dersom uhell i hjemmet skulle inntreffe. Flere lesere fant imidlertid feil i leksikonet, særlig i artikler som omhandlet deres eget hjemsted. Dette ble gjerne påpekt i avisinnlegg, eller i brev direkte til redaksjonen. I 1974 nådde verket likevel et samlet opplag på 134 000 eksemplarer.

Reklame og salg

Selve kvaliteten på kunnskapen var en gjenganger i leksikonreklamene, og det gjaldt å ha "de rette mennene bak verket". Berømte menn var gode salgsargumenter, også i denne reklamen for Gyldendals store. Noen kvinner var også med, men oftest som sekretærer, sjeldnere som redaktører og skribenter.

.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Ifølge reklameplakaten fra 1960 kommer man lengst med kunnskap fra Gyldendals Store konversasjonsleksikon.

.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Rivaliseringen mellom Aschehoug og Gyldendal spisset seg til i løpet av 1960-åra, og var til tider bitter. Gyldendals reklamekampanjer, og ikke minst, salgsframstøt, bidro neppe til å bedre forholdet til hovedkonkurrenten Aschehoug. Gyldendals store posisjonerte seg åpenlyst som en ny og moderne kontrast til de etablerte leksikonproduktene, også visuelt: man betalte «for innholdet, ikke for permene». Sparkene til Aschehoug var ofte dårlig skjult.

Med den nye leksikonsatsningen hadde også salgs- og markedsorganisasjonen blitt utvidet og profesjonalisert. En gruppe på rundt 40 «fremragende salgsrepresentanter» var nå «grundig preparert for oppgaven»: å reise land og strand rundt for å sikre forhåndsbestillinger. To år senere hadde antall selgere økt til 50. Gyldendal arrangerte salgsturneer med utadvendte formidlere, og av og til slo både hovedredaktør Eskeland og medredaktørene Francis Bull og Edgar Schieldrop følge. At programmet kunne være løssluppent illustreres med sangen «en leksikonvise», som avsluttet aftenens program. Den ble framført av Stener Kolstad og Nils Lie, og bestilt fra Arild Feldborg:

Når man før sku’ kjøpe leksikon,

gikk det regelmessig for seg sånn:

‘La meg få i kalveskinn

dette her i fir’ og tyve bind!’

Første bindet fikk man med seg hjem –

ti år etter kom det siste frem.

Up-to-date var Ø og Å,

Men A og B var det grodd mose på.

Selv Aschehoug med sin Leksikon-service kunne ikke måle seg med dette: Gyldendal ga kunden et rykende ferskt produkt. Førsteopplaget var på 32 000 leksikonsett, og omsetningsverdien på 24 millioner kroner utgjorde hele sju prosent av det årlige norske bokkjøpet.

1962: Gyldendals lommeleksikon

Enda et effektivt markedsframstøt ble gjort i form av det i ettertid sagnomsuste Gyldendals lommeleksikon, utgitt som Fakkelbok i 1962. De 508 sidene, tettpakkede med oppslagsord var i pocketformat, med Gyldendals velkjente ugle på forsiden, kunne lett tas med overalt, for folk i farta. Redaktør var Arnold Eskeland.

Oppdatering og utdatering

Stadig økt og ajourført kunnskap - leksikonbransjens kanskje sikreste salgsargument.
.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Knapt noe annet produkt innen 1900-tallets norske bokindustri ble gjenstand for slike markedsanstrengelser som leksika. De mest ambisiøse leksikonprosjektene kan betraktes som laboratorier for markedsinnovasjon – og selve leksikonsjangeren som en motor i den generelle profesjonaliseringen og kommersialiseringen av forlagsindustrien.

1900-tallets trykte leksikon, med sine nyvinninger som supplementsbind, leksikon-service og ett-bindsleksikon, fortsatte å fokusere på tempo, og å skape en stadig sterkere forståelse av nødvendighet og viktighet – inntil salget av disse kunnskapsproduktene selv sakket akterut, og til slutt opphørte. Nettleksikon, som snl.no, representerer således det foreløpig siste forsøket innen leksikonsjangeren på å finne en løsning på det Fagerjord og Jordheim har beskrevet som «den moderne encyklopedisjangerens iboende paradoks»: Idet leksikonet formidler kunnskap som bidrar til samfunnsendring og framskritt, gjør det seg selv utdatert og overflødig.

Les mer i Store norske leksikon

Utgaver

  • Første utgave, Gyldendals konversationsleksikon, kom ut i perioden 1933–1934. Det var på 12 illustrerte bind. Innbinding: Rygg i brunt skinn, pappermer, oktavformat (18,5 x 13 cm). Edgar B. Schieldrop var hovedredaktør. Annet opplag kom ut i 1935. Supplementsbind kom ut i 1966.
  • Ettbindsleksikonet Gyldendals nye konversasjonsleksikon kom i 1948. Redaktører var Leiv Amundsen, Arnulf Ursin-Holm og Arnold Eskeland. Annen utgave i 1954.
  • Gyldendals store konversasjonsleksikon kom ut i 1959. Det var på 4 bind. Hovedredaktør var Edgar B. Shieldrop. Supplementsbind i 1966.
  • Annen utgave, Gyldendals store, kom ut i 1965. Det var på 5 bind. Supplementsbind i 1972. Hovedredaktører var Arnold Eskeland, Francis Bull, Edgar B. Schieldrop.
  • Gyldendals lommeleksikon kom ut i pocketformat, som Fakkelbok i 1962. Redaktør var Arnold Eskeland.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg