Georgij Tsjitsjerin

Faktaboks

Uttale

tsjitsj'erin

Georgij Tsjitsjerin

Georgi Tschitscherin

Født
24. november 1872
Død
7. juli 1936

Tsjitsjerin (nummer to fra høyre på bildet) var med på å forhandle frem Rapallo-traktaten, en fredsavtale mellom Tyskland og Sovjetunionen, i 1922. Bildet er tatt i Rapallo under konferansen. De andre personene på bildet er den tyske kansleren Joseph Wirth (nummer to fra venstre) og de russiske diplomatene Leonid Krasin (nummer tre fra venstre) og Adolf Joffe (til høyre).

Rapallo-traktaten av /Das Bundesarchiv. Falt i det fri (Public domain)
Georgij Tsjitsjerin av /Das Bundesarchiv. CC BY SA 3.0

Georgij Vasiljevitsj Tsjitsjerin var en russisk revolusjonær og sovjetisk diplomat og politiker. Han var kommissær for utenrikssaker (utenriksminister) i Sovjet-Russland/Sovjetunionen fra 1918 til 1930.

Før revolusjonen i 1917

Tsjitsjerin var født i en gammel adelsfamilie. Han ble utdannet ved St. Petersburgs universitet og gikk inn i diplomatiet i 1898. I 1904 reiste han til Vest-Europa der han oppholdt seg helt til etter revolusjonen i Russland i 1917. Tsjitsjerin hadde etter hvert blitt tiltrukket av venstreorienterte ideer og sluttet seg i 1905 til det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti (RSDAP), der han knyttet seg til den mensjevikiske fløy.

Under første verdenskrig befant han seg i London der han særlig arbeidet til støtte for russiske politiske fanger samtidig som han agiterte mot krigen. Tsjitsjerins motstand mot krigen brakte ham etter hvert over til bolsjevikenes standpunkt. I august 1917 ble han arrestert av britiske myndigheter for sin agitasjon mot krigen. I januar 1918 ble han satt fri og sendt hjem til Russland. Han ble straks utnevnt til nestleder i folkekommissariatet for utenrikssaker, som var ledet av Leo Trotskij. Kort tid etter overtok han stillingen som folkekommissær etter Trotskij.

Diplomatisk virksomhet

I den første tiden var Tsjitsjerins viktigste oppgave å bringe Sovjet-Russland ut av internasjonal isolasjon. Han fikk i stand en fredsavtale med Estland og fikk inngått avtaler med blant annet Tyrkia og Iran. Det var vanskeligere å få til noen diplomatisk anerkjennelse fra vestmaktene, som lenge hadde gjennomført en blokade av Sovjet-Russland og forsøkte å isolere det nye bolsjevikregimet. Men Rapallo-avtalen med Tyskland i april 1922 brakte Sovjet-Russland ut av isolasjonen og la press på vestmaktene for en normalisering av forholdet til landet. I 1924 ble Sovjetunionen anerkjent av Storbritannia, tett fulgt av Italia og Norge, og etter hvert de fleste europeiske land.

Tsjitsjerin så det som sin oppgave å etablere normale relasjoner til andre stater gjennom tradisjonell diplomatisk virksomhet. Samtidig arbeidet bolsjevikene for spredning av revolusjon til de kapitalistiske land og opprettet i 1919 Den kommunistiske internasjonale (Komintern) for dette formål. Det bød selvfølgelig på problemer å forsøke å ha gode relasjoner med utenlandske regjeringer samtidig som man arbeidet for å styrte de samme regjeringene gjennom kommunistiske revolusjoner. Tsjitsjerin var svært opptatt av at de sovjetiske diplomatiske representantene i utlandet ikke skulle drive revolusjonær virksomhet eller blande seg inn i de lokale kommunistpartienes virksomhet.

I slutten av 1920-årene var Tsjitsjerin mye syk, og utenrikskommissariatet ble i økende grad ledet av visekommissæren, Maksim Litvinov. I 1930 ble Tsjitsjerin pensjonert og Litvinov overtok posten som utenrikskommissær.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg