Galileo Ferraris var en italiensk fysiker og ingeniør som er kjent for arbeider om elektrisk kraftoverføring og vekselstrømteknikk. Han var professor i fysikk ved industrimuseet og krigsskolen i Torino fra 1879.

Ferraris' prinsipp er en metode for å frembringe dreiefelter, ved enfaset vekselstrøm og en kunstfase. Metoden ble brukt i de første vekselstrømmotorene.

Når en vekselspenning kobles til en spole med stor selvinduktans og en parallellkoblet ohmsk motstand, blir det en faseforskjell på nær 90° mellom strømmene i de to grenene. Ledes strømmen fra de to grenene gjennom viklingene på hver sin magnet, får også magnetfeltene forskjellig fase, og ved å la de to feltene skjære hverandre under en romlig vinkel som er lik fasevinkelen, vil man få frem et dreiefelt.

Ferraris' prinsipp anvendes i enfasemotorer og er også brukt i induksjonsamperemeteret, frekvensmålere og kilowatt-timemålere. I Ferraris-instrumentene virker dreiefeltet på en aluminiumsskive som er opphengt dreibar om en akse og forbundet med instrumentets viser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.