Galileo Ferraris var en italiensk fysiker og ingeniør som er kjent for arbeider om elektrisk kraftoverføring og vekselstrømteknikk. Han var professor i fysikk ved industrimuseet og krigsskolen i Torino fra 1879.

Ferraris' prinsipp er en metode for å frembringe dreiefelter, ved enfaset vekselstrøm og en kunstfase. Metoden ble brukt i de første vekselstrømmotorene.

Når en vekselspenning kobles til en spole med stor selvinduktans og en parallellkoblet ohmsk motstand, blir det en faseforskjell på nær 90° mellom strømmene i de to grenene. Ledes strømmen fra de to grenene gjennom viklingene på hver sin magnet, får også magnetfeltene forskjellig fase, og ved å la de to feltene skjære hverandre under en romlig vinkel som er lik fasevinkelen, vil man få frem et dreiefelt.

Ferraris' prinsipp anvendes i enfasemotorer og er også brukt i induksjonsamperemeteret, frekvensmålere og kilowatt-timemålere. I Ferraris-instrumentene virker dreiefeltet på en aluminiumsskive som er opphengt dreibar om en akse og forbundet med instrumentets viser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.