Fredrik 7 av J. V. Gertner. Falt i det fri (Public domain)

Frederik 7. Utsnitt av Davis Monies’ maleri, 1847. Frederiksborg Slott.

Frederik 7. av Nat.hist. Museum, Frederiksborg/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Fredrik 7 var dansk konge fra 1848 til 1863. Han var sønn av Christian 8 (Christian Frederik) og Charlotte Frederikke. Fredrik 7 ble den første kongen etter avviklingen av eneveldet i Danmark, og under ham ble den danske grunnloven innført i 1849.

I mars 1848 gav Fredrik etter for de nasjonalliberales krav om å fjerne de konservative regjeringsmedlemmene. Han bante dermed veien for det såkalte marsministeriet, som med sitt nasjonalliberale program var den umiddelbare foranledningen til utbruddet av den første schleswig-holsteinske krig i 1848–1850.

I realiteten hadde Frederik alt i mars 1848 oppgitt sin eneveldige makt, noe som så ble grunnlovfestet da han 5. juni 1849 underskrev Junigrunnloven, som gjorde Danmark til et konstitusjonelt monarki. Kongens holdning i 1848–1849 skaffet ham stor popularitet, men i virkeligheten var han en svak konge som hadde liten innflytelse på statsstyret. Han ledet aldri begivenhetene, men lot seg heller lede av dem.

Frederik 7 var gift tre ganger. Først med Vilhelmine, datter av Frederik 6. Paret ble skilt i 1834. Deretter giftet hans seg med Mariane av Mecklenburg-Strelitz, og ble skilt fra henne i 1846. Fredriks tredje kone var elskerinne Louise Rasmussen, som ved ekteskapet ble opphøyd til lensgrevinne Danner.

Frederik døde barnløs og var den siste oldenborger på den danske trone.

Han ble etterfulgt av Christian 9, opprinnelig hertug av Glücksburg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.