Frederik 7, dansk konge 1848–63, sønn av Christian 8. I mars 1848 gav han etter for de nasjonalliberales krav om å fjerne de konservative regjeringsmedlemmer, og bante derved veien for det såkalte marsministerium, som med sitt nasjonalliberale program var den umiddelbare foranledning til utbruddet av den første schleswig-holsteinske krig 1848–50. I realiteten hadde Frederik alt i mars 1848 oppgitt sin eneveldige makt, noe som så ble grunnlovfestet da han 5. juni 1849 underskrev Junigrunnloven, som gjorde Danmark til et konstitusjonelt monarki. Kongens holdning i 1848–49 skaffet ham stor popularitet, men i virkeligheten var han en meget svak konge som hadde liten innflytelse på statsstyret; han ledet aldri begivenhetene, men lot seg heller lede av dem.

Han var gift med 1. Vilhelmine (datter av Frederik 6), skilt 1834; 2. Mariane av Mecklenburg-Strelitz, skilt 1846; 3. sin elskerinne Louise Rasmussen, ved ekteskapet opphøyd til lensgrevinne Danner. Frederik døde barnløs og var den siste oldenborger på den danske trone.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.