Folk og røvere i Kardemomme by

Cover til nyinnspilling av «Kardemommesangen» 2022

Artikkelstart

Folk og røvere i Kardemomme by er ei barnebok av den norske forfatteren Thorbjørn Egner, først utgitt i 1955. Boka er ei av de mest kjente norske barnebøkene, er oversatt til flere språk og regnes som Egners mest typiske og ambisiøse bok.

Faktaboks

Uttale
kardemˈomme by

Boka er kjent for Kardemommeloven som framsies av politimester Bastian: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil.»

Ei bok om samarbeid

Den første utgaven av Folk og røvere i Kardemomme by fra 1955 hadde et høyt, smalt format.
.

Temaet i boka kan sies å være å gjenopprette sosial harmoni. Røverne lever utenfor byen, både helt konkret og i overført betydning. Hovedsaken i boka er å inkludere dem i samfunnet igjen.

Alle menneskene i byen skal være nyttige for fellesskapet. Dette er på den ene siden et oppdrag til hver enkelt, og til røverne helt spesielt. På den annen side vil Egner også vise fram at det er mange måter å være nyttig på, og at kunst og kultur har en plass i samfunnet.

Boka er en kollektivroman som gjennom en serie frittstående hendelser og musikalske tablåer fører fram til byfesten og brannen. Røvernes modige innsats under brannen bidrar til at de får lov til å bli med i bysamfunnet. Denne redningsinnsatsen har den samme inkluderende effekten som revens redningsaksjon i Hakkebakkeskogen.

Hovedpersonene i den handlingstråden som handler om sosialisering er de tre røverne Kasper, Jesper og Jonatan (med ei løve), og politimester Bastian og hans fru Bastian. De nye yrkene som røverne får etter at de blir inkludert i bysamfunnet, er også et hint om at Egners samfunn trenger både nyttige og koselige yrker: brannmester, baker og sirkusdirektør.

I den handlingstråden som handler om lekens og kunstens verdi, er tante Sofie og vesle Kamomilla viktige personer. Andre personer i byen er vismannen Tobias i tårnet, trikkefører Syvertsen og barberer Sørensen.

Illustrasjoner

Det visuelle uttrykket av byen, slik den ser ut på tegningene, er preget av Egners studiereise til Fez i Marokko i 1949, mens den sosiale strukturen ligner en dansk småby.

Ulike versjoner fra radio til kino

Kardemomme by
En modell av Kardemomme by åpnet i Kristiansand Dyrepark i 1991.
Kardemomme by
Av /NTB scanpix.

Fortellinga ble først framført i Barnetimen for de minste, i romjula 1954. Det var en barnemusikal i fem episoder à 25 minutter.

I 1955 kom boka, og i desember 1956 hadde teaterversjonen premiere på Nationaltheatret.

Per 2020 har den norske utgava av boka blitt trykket i 372 000 eksemplarer, og boka er solgt for oversettelse til mer enn 20 språkområder.

En modell av Kardemomme by ble åpnet som en del av Kristiansand dyrepark i 1991.

Bente Erichsens spillefilm fra 1988 var preget av uenighet mellom Egner og Erichsen, og har ikke blitt gjenutgitt på video eller tv. Det norske selskapet Qvisten animation har laget animasjonsfilmen Folk og røvere i Kardemomme by (2022).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjørn Egner. Kardemomme by i Kristiansand dyrepark. Cappelen, 1992
  • Anders Heger. Egner, en dannelseshistorie. Cappelen Damm, 2012
  • Stian Bromark. «Egners hemmelighet, Folk og røvere i Kardemomme by» I: Levende historie; 4/2008

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg