Espen Haavardsholm, norsk forfatter, en av de sentrale skikkelsene i Profil-kretsen sist i 1960-årene. Han debuterte med novellesamlingen Tidevann (1966), fulgt av romanen Munnene (1968) og novellesamlingen Den avskyelige snømannen (1970). Fra sin virksomhet som kritiker og anmelder utgav Haavardsholm i 1969 essaysamlingen Kartskisser. Med Zink. Sju lesestykker (1971; to av novellene filmatisert 1978 under tittelen Det andre skiftet) vakte han berettiget oppsikt. De andre mer dagsaktuelle og politisk orienterte bøkene fra 1970-årene vant ikke samme leserkrets: Grip dagen (1973), Historiens kraftlinjer (1975), Poesi – maktspråk (1976) og intervjusamlingen Skrive og kjempe (sammen med Arngeir Berg, 1977).

I 1978 kom romanen Boka om Kalle og Reinert (filmatisert 1980 under tittelen At dere tør!). Etter de mange halvt sakstilknyttede bøkene vendte Haavardsholm tilbake til novelleformen i Svarte fugler over kornåkeren (1981; tittelnovellen filmatisert 1983) og til romanen med Drift (1980), Store fri (1983) og Roger, gult (1985); den siste en skildring av oppvekst i Oslo i 1960-årene, knyttet til Sandemose-myten. Hans interesse for Sandemose har også resultert i biografien Mannen fra Jante (1988), og Haavardsholm har dessuten skrevet biografiene Martin Linge – min morfar (1993), Øst for Eden. En biografi om Johan Borgen (2000) og Et rom i flammer. Ola Bauer (2010).

Romanen Ikke søkt av sol (1994) tar utgangspunkt i en faktisk hendelse under den annen verdenskrig, mens Huleskyggen (1990) og Det innerste rommet (1996) fokuserer på oppvekst og liv i etterkrigs-Norge. Italienerinnen (1998) er en roman som bl.a. handler om forholdet mellom far og sønn, mens Lilit (2001) i likhet med mange av Haavardsholms romaner griper tilbake til 1968-generasjonens idealer som nå er kommet på avstand.

Gutten på passbildet (2004) er en oppvekstroman med sterke innslag av forfatterkommentarer fra et senere tidspunkt i livet. I Tjue (2006) møter vi igjen mange av de samme personene. Med Bildet på baksiden (2008) avslutter Haavardsholm denne trilogien som bl.a. tegner portretter av flere generasjoners far/sønn-forhold.

En samling med et bredt utvalg av forfatterens tidlige tekster, Det som er og det som ikke er, kom i 2005. – Han har vært redaksjonell medarbeider i Profil og Vinduet og kritiker i Dagbladet.

  • Rottem, Øystein: Norges litteraturhistorie, b. 7: Inn i medietidsalderen, 1997, isbn 82-02-15477-4, Finn boken
  • Rønning, Helge: "Ufrihet og frigjøring - linjer i Espen Haavardsholms forfatterskap" i Rønning, Helge, red.: Linjer i nordisk prosa: Norge 1965-1975, 1977, 159-88, isbn 82-530-0790-6
  • Thon, Jahn: "Espen Haavardsholms skrivevirksomhet 1966-76" i NLÅ 1977, 148-69

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.