Endoceras på lagflate ve Slemmestad, Norge. Skallet er skåret på langs. Sifo er synlig i bakre del av skallet. Legg merke til at sifo ligger langs den ene (ventrale) siden av skallet.

Fossil blekksprut av Hans Arne Nakrem. Gjengitt med tillatelse

Skall av Endoceras i tverrsnitt. Legg merke til at skallene har lagt seg på bunnen med sifo nederst. Vi ser også flere erosjonsflater hvor skallene har blitt erodert før nye skall har blitt avsatt.

fossil blekksprut av Hans Arne Nakrem. Gjengitt med tillatelse

Endoceras, utdødd blekksprutslekt  i underklassen Nautiloidea. Hadde skall på utsiden av kroppen som så ut som rette kremmerhus, opptil 1,5 meter lange, med en bred sifon (et rør langs buksiden av skallet). Hos enkelte arter kan sifon oppta mer enn halvparten av skalldiameteren. Sannsynligvis var svært mye av kroppsmassen plassert i sifon, i motsetning til hos mange andre nautiloideer, hvor nesten hele kroppen var (er) plassert i beboelseskammeret fremst i skallet. Store endoceratider var sannsynligvis byttetere som beveget seg langs bunnen på jakt etter trilobitter og andre leddyr, mens mindre eksemplarer kanskje var mer frittsvømmende.

Endoceras er meget karakteristisk og vanlig å finne i den såkalte "orthocerkalk" i undre ordovicium, utbredt bl.a. i Norge, Sverige og de baltiske land. Denne bergartsenheten heter Hukformasjonen i Norge. I middelalderen ble orthocerkalk i Oslotrakten brukt i stor utstrekning som byggestein (bl.a. Akershus festning i Oslo) og senere som prydstein, bl.a. i trappen i Nasjonalgalleriet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.