Fossil blekksprut
Endoceras på lagflate ve Slemmestad, Norge. Skallet er skåret på langs. Sifo er synlig i bakre del av skallet. Legg merke til at sifo ligger langs den ene (ventrale) siden av skallet.
Av .
fossil blekksprut
Skall av Endoceras i tverrsnitt. Legg merke til at skallene har lagt seg på bunnen med sifo nederst. Vi ser også flere erosjonsflater hvor skallene har blitt erodert før nye skall har blitt avsatt.
Av .
Endoceras

Endoceras. Lengdesnitt av skallet.

Av /Store norske leksikon ※.

Endoceras er en utdødd blekksprutslekt i underklassen Nautiloidea.

Faktaboks

Uttale
endˈoceras

De hadde skall på utsiden av kroppen som så ut som rette kremmerhus, opptil 1,5 meter lange, med en bred sifon (et rør langs buksiden av skallet). Hos enkelte arter kan sifon oppta mer enn halvparten av skalldiameteren. Sannsynligvis var svært mye av kroppsmassen plassert i sifon, i motsetning til hos mange andre nautiloideer, hvor nesten hele kroppen var (er) plassert i beboelseskammeret fremst i skallet. Store endoceratider var sannsynligvis bytteetere som beveget seg langs bunnen på jakt etter trilobitter og andre leddyr, mens mindre eksemplarer kanskje var mer frittsvømmende.

Endoceras er meget karakteristisk og vanlig å finne i den såkalte orthocerkalk i undre ordovicium, utbredt blant annet i Norge, Sverige og de baltiske landene. Denne bergartenheten heter Hukformasjonen i Norge. I middelalderen ble orthocerkalk i Oslo-traktene brukt i stor utstrekning som byggestein (blant annet Akershus festning i Oslo) og senere som prydstein, blant annet i trappen i Nasjonalgalleriet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg