Ortocerkalkstein, ortocerkalk, kalkstein med rette, opptil flere meter lange skall av utdødde blekksprutarter (rette nautiloideer som Endoceras og mer sjeldent Orthoceras) fra nedre del av ordovicium. Utbredt i Oslofeltet og flere steder i Sverige.

Ved Oslo er ortocerkalksteinen (Hukformasjonen) utviklet som et tykt, massivt lag (Lysakerleddet) mellom svart skifer over og under (Svartoddenleddet og Hukoddenleddet), og står derfor frem som rygger i terrenget. Den har vært brukt som bygningsstein ved de fleste middelalderbygninger i Oslo, bl.a. i Hovedøya kloster, Akershus Festning og Gamle Aker kirke. Har også vært brutt for kalkbrenning og sementproduksjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.