Ortocerkalkstein, ortocerkalk, kalkstein med rette, opptil flere meter lange skall av utdødde blekksprutarter (rette nautiloideer som Endoceras og mer sjeldent Orthoceras) fra nedre del av ordovicium. Utbredt i Oslofeltet og flere steder i Sverige.

Ved Oslo er ortocerkalksteinen (Hukformasjonen) utviklet som et tykt, massivt lag (Lysakerleddet) mellom svart skifer over og under (Svartoddenleddet og Hukoddenleddet), og står derfor frem som rygger i terrenget. Den har vært brukt som bygningsstein ved de fleste middelalderbygninger i Oslo, bl.a. i Hovedøya kloster, Akershus Festning og Gamle Aker kirke. Har også vært brutt for kalkbrenning og sementproduksjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.