El Mirador

Tempelpyramiden La Danta er med sine 72 meter en av verdens største pyramider.

Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

El Mirador er navnet på en stor ruinby fra førklassisk mayakultur i tropeskogen i Petén i det nordlige Guatemala. I blomstringstiden mellom 300 fvt. og 100 evt. kan den ha vært en av de største byene i Mesoamerika. Tempelpyramiden La Danta er med sine 72 meter en av verdens største pyramider. Arkeologiske utgravninger på 2000-tallet har konsentrert seg om å avdekke det økonomiske og økologiske grunnlaget for El Mirador og klassisk mayakultur generelt.

Faktaboks

uttale
-dˈår

El Mirador og nabobyene i grenseområdene mellom Petén og delstaten Campeche i Mexico er vanskelig tilgjengelige og regionen er svært utsatt for gravplyndring.

Navnet

El Mirador er spansk for «utsikten» og viser sannsynligvis til at stedet ligger på et høydedrag i et myrlendt lavlandsbasseng. I samtiden kan navnet ha vært Kan, som betyr slange på maya. Det ligger omtrent 90 kilometer nord for Flores, hovedstaden i Petén, og rundt 50 kilometer nord for Tikal, og er uten veiforbindelse. I samarbeid med meksikanske myndigheter har Guatemala opprettet et stort naturreservat (Biósfera Maya) i grenseområdene. Det finnes planer for å utvikle turisme.

Historikk

Det er spor etter jordbruksbosteder og tempelanlegg i El Mirador-bassenget fra 1000 fvt. Rundt 300 fvt. når El Mirador imponerende dimensjoner med en lang rekke storslåtte tempelpyramider bygg og et bebygd område på 26 kvadratkilometer. Samtidig er El Mirador bare en av flere store byer i området fra denne tiden. Alle har sine satellittbyer, og mange er forbundet med oppbygde, 4-6 meter brede veier (sacbe) eller prosesjonsgater. I førklassisk tid, mellom 300 fvt. og 100 evt., kan området ha vært like tett folkesatt og urbanisert som Tikal var i sin storhetstid mellom 400 og 700-tallet evt.

Rundt år 150 evt. ble El Mirador og de fleste av nabobyene i regionen forlatt. Det er spor etter befestningsanlegg og andre tegn på ufred, men arkeologene heller til at den viktigste årsaken til nedgangstiden har vært erosjon og utarming av jordsmonnet. Den raske folkeveksten med tilhørende avskoging må ha lagt et betydelig press på de i utgangspunktet begrensede jordressursene.

I sen klassisk tid, omkring år 700, ble deler av stedet bebodd på nytt med små bygninger plassert mellom de store ruinene. Samtidig etterlot disse generasjonene seg rike gravfunn i form av fin keramikk med innskrifter i klassisk stil. Ved år 900 var stedet på nytt forlatt.

Stedet

El Mirador omfatter en lang rekke store byggverk, offentlige plasser, prosesjonsgater som ligger 4–6 meter over bunnen av sumpene og spor etter et intensivt terrassejordbruk. Templene og palassene er på mange måter større og mer monumentale enn noe annet sted i mayaverdenen. De var alle rikt dekorert med figurer av guder og makter i gips (stukkatur), og i rike farger. 35 av templene er formet som såkalte E-grupper (se artikkel om maya) eller observatorier, det vil si en plattform eller flat-toppet pyramide som tjener som base for tre mindre pyramider. E-gruppene ble blant annet brukt til å forbinde mayaenes spådomskalender (tzolkin) med solens bane gjennom året. De kan også betraktes som forstørret utgave av de tre steinene mayaer til alle tider har hatt rundt ildstedene sine og hvor altså den første ilden ble tent.

Stedets største pyramide er en slik E-gruppe hvor tre mindre pyramider er reist oppå en enorm plattform. Toppen på La Danta måler 72 meter over skogbunnen. Med et volum på 2,8 millioner kubikkmeter er den større enn Kheops-pyramiden i Egypt. Det er beregnet at byggingen krevde 15 millioner dagsverk. Steinen er hentet fra et kalksteinsbrudd 700 meter unna.

Inne i et av palassene under stedets andre store pyramide (El Tigre) er det avdekket to 13 meter lange stukkaturpaneler som viser mayaenes skapelseshistorie slik vi kjenner den fra blant annet Popol Wuj.

Jordutarming

El Miradors dimensjoner og raske vekst de siste århundrene fvt peker i retning av at mayakulturen var rikere og mer kompleks enn man tidligere trodde. Sporene etter en brå nedgang mellom 100 og 200 evt. har blåst liv i forskning omkring det økologiske grunnlaget for jordbruksbaserte statsdannelser.

El Mirador og nabobyene ligger i et karstlandskap med dype grøfter og slake høyderygger. I utgangspunktet er jordsmonnet tynt og skrint, men ved å frakte frakte mudder opp fra bunnene til terrasser langs høyderyggene skapte mayaene i Petén et produktivt og intensivt jordbruk. Urbaniseringen medførte imidlertid utstrakt avskoging, ikke bare på grunn av all byggeaktiviteten, men også fordi alle byggverk og veier ble plastret med gips. For å produsere fem tonn gips kreves det fem tonn kalkstein samt fem tonn ved til å brenne kalken. For å holde jevn temperatur i flammene må bålet fôres med fersk ved. All skog i området ble hogd ned og den økte avrenningen førte til at gips blandet seg med mudderet og utarmet jordsmonnet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg