Einstein–Podolsky–Rosen-paradokset

Einstein–Podolsky–Rosen-paradokset, tankeeksperiment fremsatt av A. Einstein, B. Podolsky og A. Rosen i 1935. I Bohms forenklede versjon av EPR studeres korrelerte målinger av kvantemekanisk spinn for to protoner som er produsert med totalspinn null, beveger seg fra hverandre og kan være langt unna hverandre når spinn-komponentene måles. Einstein, Podolsky og Rosen hevder at fysikken skal oppfylle et krav om lokalitet (målingen av det ene protonets spinn skal ikke momentant kunne påvirke resultatet av målingen av det andre) og at dette er uforenlig med en ikke-deterministisk kvantemekanikk. Alternativet er en kvantemekanikk med skjulte variable, variable som ikke kan måles, men som bestemmer hvilke spinnkomponenter man vil komme til å måle.

Eksperimenter på korrelerte fotoner (bl.a. av A. Aspect m.fl. i Paris 1982) viser at den ikke-deterministiske kvantemekanikkens forutsigelser er korrekte ved at den såkalte Bells ulikhet, fremsatt av den britiske fysiker J. S. Bell, er brutt. Bells ulikhet skal være oppfylt for teorier med skjulte variable. Man må derfor konkludere at prinsippet om lokalitet i EPRs forstand ikke er gyldig, og at de to protoner befinner seg i en korrelert tilstand også når de er langt fra hverandre.