Downing Street

Adressen 10 Downing Street har vært assosiert med statsministerens kontor siden 1800-tallet, og har sporadisk fungert som statsministerens hjem siden 1735 og kontinuerlig siden 1902. Bygningens eksteriør er lett gjenkjennelig ved sin beskjedne, svarte inngangsdør og svarte mursteinsfasade. I tillegg til boligkvarter og kontorer inneholder bygningen statlige salonger og spisestuer for gjester, samt et rom der regjeringen jevnlig holder møter.

«Number Ten» brukes ofte billedlig om den britiske regjeringen og særlig om dens utenriksstyre. 11 Downing Street er boligen til finansministeren, og «Number Eleven» brukes om finansdepartementet.

Den norske forfatteren og journalisten Richard Herrmann har skrevet boken «Bak den svarte døren» om 10 Downing Street.

Området rundt Downing Street har vært senter for den britiske regjeringen siden det 11. århundre, muligens enda tidligere, da Knut den mektige bygget et kongelig palass da han var konge av England fra 1016 til 1035.

I 1682 foretok regjeringsmedlem George Downing bygging av en rekke hus i nærheten av Whitehall Palace i Westminster. Kong George 2. tilbød et av husene, nummer 5, som en personlig gave til Sir Robert Walpole, den første finansminister, Lord of the Treasury. Husene ble omnummerert i 1779. Under Walpoles tjenestetid fungerte huset som kombinert hjem og kontor, samt et sted for å underholde prominente gjester.

Gjennom årene forfalt huset, og Benjamin Disraeli og William Gladstone gjennomførte omfattende renoveringer og moderniseringer. Siden Arthur Balfour år som statsminister fra 1902 til 1095 har britiske statsministre alltid bodd på denne adressen.

Gaten er oppkalt etter politikeren Sir George Downing (1623–1684), som ble utdannet ved Harvard University og blant annet satt i Oliver Cromwells regjering under kong Karl 2.

• Storbritannias historie
• Statsministre i Storbritannia

• Herrmann, Richard: Bak den svarte døren: historie, mennesker og politikk i Downing Street, 1970