Dëmin, Mikhail, pseudonym for Georgij Evgenievitsj Trifonov, 1926–84, russisk forfatter. I 1942 ble han dømt til to års fengsel, men unnslapp ved å dra til fronten. Etter krigen studerte han kunst, ble oppdaget, og søkte tilflukt i den sovjetiske forbryterverden. Han reiste rundt i landet som jernbanetyv, og begikk også drap. I 1947 ble han arrestert og dømt til seks års konsentrasjonsleir. Der slo han seg sammen med de kriminelle fangene, som i det sovjetiske fangeleirsystemet ble holdt i en annen kategori enn de politiske. 1953–56 levde han i eksil i Sibir. Han debuterte som lyriker i 1956, flyttet etter hvert til Moskva, og gav ut fire diktsamlinger og en prosabok. Under en turistreise til Paris i 1968 hoppet han av og begynte å skrive sin selvbiografi, som omfatter tre bind: En forbryter ble først utgitt på tysk i 1973, mens En tajga-landstryker og En rødhåret djevel utkom posthumt.

Mens den russiske litteraturen om kommunistenes konsentrasjonsleirer nesten utelukkende er skrevet av politiske fanger, skildrer Djomin åpent sitt liv som kriminell. Hans skikkelser er helt uten samvittighet og etiske normer, ikke minst i sin oppførsel overfor andre mennesker, særlig de politiske fangene i leirene. I sin siste bok, kriminalromanen Skjebnens korsveier (1983), forsøker han å formulere en etisk problematikk. I 1990-årene fikk Djomins bøker ny aktualitet gjennom sine skildringer av en skjult forbryterverden som ifølge den offisielle sovjetiske propagandaen ikke fantes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.