Den fideikommissariske substitusjon

Den fideikommissariske substitusjon er en bestemmelse i testamenter om at arven først skal gå til en person (A), men ved en fremtidig begivenhet, for eksempel As død, skal gå til en annen person (B). Et praktisk eksempel på dette i norsk rett er et vanlig gjensidig testament som bestemmer at barnløse ektefellers formue etter lengstlevendes død skal deles mellom begges arvinger etter loven.

Prinsippet i Grunnlovens paragraf 118 er antatt å medføre den begrensning i adgangen til å innsette suksessive arvinger, at arvelateren, foruten å innsette så mange levende slektninger som han måtte ønske, bare kan innsette ett ufødt medlem av slekten.

Den fideikommissariske substitusjon er i slekt med fideikommiss og har sin opprinnelse i romerretten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.