DSL - Digital Subscriber Line, fellesbetegnelse for datalinjer som er koplet opp kun gjennom fysiske abonnentkabler for telefoni, og som gir vesentlig høyere bitrater enn det som var mulig å oppnå via en telefonkanal. Ofte brukes betegnelsen xDSL som et samlebegrep for de forskjellige variantene av DSL. Ett slikt system er ADSL, hvor hastigheten er forskjellig i de to retningene. Andre begreper er SDSL (Symmetrc Data Subscriber Line) og VDSL (Very High Speed Digital Subscriber Line). DSL utnytter kobberlinjenes evne til å overføre brede frekvensområder (mer enn 1,1 MHz) over korte avstander. Dette gir høyere bitrater enn tradisjonelle modemteknologier som går fra endepunkt til endepunkt gjennom hele telefonnettet og dermed er begrenset til de nær 4 kHz båndbredde som er tilgjengelig i tradisjonelle talesamband.

Utviklingen innen for DSL teknologi har ledet fram til ADSL 2+ som nå er den vanligste teknologien til nye Internett-abonnenter i Norge, men som over de neste årene mest sannsynlig blir erstattet av VDSL 2 som er bakoverkompatibelt med ADSL/ADSL 2+, og som leverer opp til 100 Mbit/s bitrate toveis på korte abonnentkabler.  Utbyggingen av VDSL 2-tjenesten driver operatørene til å legge fiberkabler frem til utplasserte kabel- og utstyrsskap, sslik at VDSL 2 utstyret plasseres nærmere abonnentene enn for tidligere teknologier. Slike høye bitrater  tillater nye tjenester som for eksempel IPTV (overføring av TV signal over internettprotokollene) over telefonlinjen.

På grunn av frekvensadskillelse fra telefonkanalen og filtrering, kan  kabellinjer med  alle VDSL og ADSL variantene brukes til telefonsamtaler uavhengig av det bredbåndet som leveres over den samme kabelen.

Telekstjenesten var det tidligste systemet som utnyttet abonnentkablene i telefonnettet til digital overføring. For en bitrate opp til 50 bit/s ble linjen matet med signaler som hadde amplitude pluss/minus 60 volt, for å kunne rekke frem til abonnentene lengst utenfor sentralene. Selv om så kraftig signal skaper krysstale på andre linjepar i kabelen, så er frekvensområdet for dette signalet så lavt at det ble filtrert vekk i telefonsentralene.

Behovet for dataoverføring med bitrater høyere enn de de 1200 bit/s som kunne leveres av første generasjons modemutstyr førte til utvikling av de aller første "DSL"-typene for fysiske linjer via abonnentkabler. Det oppsto en situasjon i 1969 da den store UNIVAC datamaskinen hos Norsk Regnesentral (NR) på Gaustad i Oslo ble flyttet til Det norske Veritas (DvV), den gang på Økern. For å betjene sine EDB-kunder måtte NR få tilknyttet en lokal terminalmaskin til anlegget hos DnV. Oppgaven falt på Televerkets forskningsinstitutt, som konstruerte et "lokalmodem" kalt LSO (LikeStrømOmformer) for 4800 bit/s. Amplitudene på signalet måtte holdes svært lav for å unngå forstyrelser med krysstale på nabotelefonsamband, og særskilt elektronisk tilpassning til egenskapene for kabellinjen måte settes inn. Dette systemet ble videreutviklet til datidens super-bitrater 9600 bit/s og senere 19200 bit/s. Lisens ble tildelt Standard telefon og kabelfabtikk AS (STK) for industriell tilpassning, produksjon og salg. Produktet kalt DCB 9600/19200 "City Ranger" ble solgt for samlet over 200 mill kr, med mer enn 80 % til eksport.

For det felles nordiske Datex-nettet fra 1980 ble det behov for å utvikle en DSL-løsning for 12000 bit/s mellom abonnentene og deres Datex-sentral. Det var dessuten ønskelig at overføring kunne skje samtidig toveis på et enkelt trådpar. Senere, midt på 1990-tallet kom ISDN-tjenesten, i sammenheng med digitaliseringen av telefonnettet, og her trengtes atter en ny DSL-løsning, nå for 144 kbit/s toveis bitrate. 

Utviklingen av mikroelektronikken har tillatt en stadig mer kompleks signalteknikk som har gitt økende bitrater. Da Internettet skjøt fart fra rundt år 2000 kom ADSL direkte tilknyttet med flere hundre kbit/s, til erstatning for linjesvitsjet ISDN-tilgang med høyest 128 kbit/s  via doble kanaler. Ti år senere konkurrerer enda mer sofistikerte DSL-løsninger med super-bitrater via digital kabel-TV og fiberkabler helt ut til hjemmene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.