Carl Milles, svensk billedhugger. Studerte 1897–1904 i Paris under inntrykk av Auguste Rodin og Constantin Meunier. Slo igjennom 1902 med sitt utkast til Sten Sture-monumentet i Uppsala (endelig versjon 1925). Oppholdt seg 1904–08 i München og Italia, men vendte hjem og begynte 1908 å anlegge Millesgården på Lidingö ved Stockholm (museum og skulpturpark, nå statseiendom).

Hans omfattende produksjon rommer fantasifulle dyreskulpturer, friluftsskulpturer som Bågskytten (1919, Stockholm), bronseporter til Uppenbarelseskyrkan i Saltsjöbaden (1912) og fasadeskulptur til Enskilda Banken (1913), portretthoder og offentlige monumenter, bl.a. Gustav Vasa i Nordiska Museet (1907 og 1927).

De fleste arbeidene er preget av den dyptgående stilendring som setter inn etter 1910. Inntrykk fra arkaisk gresk, østasiatisk, tidlig romansk og barokk skulptur gikk sammen til en dristig og fantasirik, eklektisk stilsøkende kunst. Som få billedhuggere siden barokken utnyttet Milles vannet som dekorativt element i sine mange fonteneskulpturer, bl.a. den voldsomt ekspressive Folkungabrunnen i Linköping (1927), den svære Poseidonfontänen i Göteborg (1927–30) og Orfeusfontänen (1936) foran Konserthuset i Stockholm. I 1929 slo han seg ned i USA, der han også utførte store monumentaloppdrag, bl.a. den omfangsrike Elvenes møte (1940) i St. Louis.

Skulpturen Gud og regnbuen, laget 1946 som et fredsmonument, skulle opprinnelig plasseres foran FN-bygningen i New York, men ideen ble aldri realisert. I 1995 ble skulpturen oppført på Nacka Strand ved innseilingen til Stockholm. Blant hans siste store arbeider kan nevnes den klassisk-inspirerte Aganippe-fontenen i Metropolitan Museum i New York (1949–55).

Han var professor ved Konsthögskolan 1920–31; lærer ved Cranbrook Foundation, USA 1931–45.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.