Brochmann-utvalget er en betegnelse på to offentlige utvalg ledet av professor Grete Brochmann. Brochmann 1-utvalget var et utvalg utnevnt av Stoltenberg II-regjeringen, og hadde som formål å kartlegge konsekvensene av økt migrasjon og internasjonal mobilitet for den norske velferdsmodellen.

Brochmann 1 ble oppnevnt ved kongelig resolusjon av 6. mai 2009. Den endelige rapporten, NOU 2011: 7 «Velferd og migrasjon – Den norske modellens framtid» ble avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 10. mai 2011.

Analyser og forslag

Brochmann-utvalget var et av de viktigste utvalgene som ble nedsatt i årene fra 2000–2020. Det har lagt grunnlaget for viktige analyser av fundamentale deler av velferdsstaten, og blitt brukt som begrunnelse for en lang rekke tiltak.

Utvalgets sentrale analyse var at en høy yrkesdeltakelse er fundamentalt for den norske velferdsmodellen. Dette fundamentet fungerer både ved at høy yrkesdeltakelse øker statens inntekter gjennom skattene, men også ved at utgifter til velferdsytelser reduseres når mange er i arbeid.

Utvalget ser på innvandring av personer med lave kvalifikasjoner som en betydelig utfordring i denne forbindelse. Denne analysen er blitt sentral i debatten om tiltak for å løse det gjenstridige problemet med at innvandrere fra visse deler av Afrika og Asia har problemer med å etablere seg i arbeidslivet, og raskere enn andre faller ut av arbeidslivet.

Utvalgets viktigste forslag til tiltak var at den såkalte aktivitetslinjen i velferdsordningene burde videreføres og utvides. Å knytte ytelser til krav om aktivitet var allerede innarbeidet i flere ordninger, men utvalget foreslo å utvide disse til flere sektorer og også tilpasse aktivitetene til den enkelte. Dette er blitt fulgt opp av flere regjeringer senere.

Utvalget foreslo også å vri ytelsene fra kontantytelser til tjenester, og å fase ut kontantstøtten. Det første av disse forslagene ble gjennomført, men det siste er enda ikke blitt iverksatt (per 2021.)

Brochmann 2-utvalget ble oppnevnt i 2016 for å se på hvordan fortsatt høy innvandring ville påvirke tillit og samhold i det norske samfunnet. Utvalget skulle også se på de økonomiske konsekvensene av høy innvandring og blant annet vurdere sammenhengen med de velferdsordningene som preger det norske samfunnet.

En av konklusjonene var at omfanget av innvandringen må stå å forhold til kapasiteten i arbeidslivet og velferdssystemet. For å opprettholde tilliten i samfunnet er det viktig å skape økonomisk utjevning gjennom kvalifisering og aktivisering for arbeid, grunnleggende utdanning og motarbeiding av diskriminering.

Utvalget mente også at det tydeligere måtte markeres forventninger til innvandrere når det gjaldt støtte til de grunnleggende ideene som demokrati, likestilling, barns rettigheter og deltakelse i arbeidslivet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg