Bjørn Engø var en særdeles produktiv og allsidig designer og utstillingsarkitekt. Hans arbeider kjennetegnes av arkitektonisk enkelhet og følsomhet for materialenes karakter. Engø er i dag mest kjent for sine elokserte arbeider i aluminium for Emalox.
Bjørn Engø
Faktaboks
- Født
- 19. september 1920, Kristiania (nå Oslo)
- Død
- 2. februar 1981, Oslo
- Virke
- Interiørarkitekt, designer og emaljekunstner
- Familie
-
Foreldre: Skipsmegler Thorbjørn L. Engø (1883–1958) og Lucie Dücker (f. 1893).
Gift 1950 med Randi Hafstad (1.7.1923–), datter av ingeniør Th. Hafstad, ekteskapet oppløst 1962.
De tidlige årene
I 1946 tok Bjørn Engø diplomeksamen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Året etterpå utstilte han flere møbler for A/S Gjøvik Møbelindustri, som noen rettlinjede skap i postfunksjonalistisk ånd. Verd å merke seg var Engøs skrivebordsstol med utspent hud i luftig design. Den beredte på mange måter grunnen for den organiske formgivingen som gjorde skandinavisk design verdenskjent noen år senere. I 1948 tegnet han en rekke eksklusive møbler for snekkermester Alfred Enge. På lik linje med andre møbelarkitekter viste Engø interesse for manillamøbler. Til Foreningen Brukskunst kurvmøbelutstilling i 1948 laget han stol, bord og en vegglampe. Det samme året etablerte han også egen praksis.
Eget tegnekontor
I 1948 etablerte Bjørn Engø eget tegnekontor. Omkring 1950 innledet han et fruktbart samarbeid med møbelprodusenten Gustav Bahus Eftf. På Norway Designs for Living i Chicago i 1951 ble noen av Engøs møbler for bedriften utstilt. Ifølge arkitekt Arne Korsmo var disse tilpasset det amerikanske markedet. Engø viste for øvrig stor interesse for møbler i laminert tre. Fra tiden rundt 1951 laget Gustav Bahus Eftf. noen prøvemodeller som senere resulterte i Bahus-Engølinjen. Enkelte modeller, og særlig serien med brennlakkerte stålrørbein og laminatkonstruksjoner, bar preg av amerikansk designinnflytelse.
Utstiller på H-55
I 1955 formga Bjørn Engø en stol med tungeformet sete og rygg i laminert tre og stolbein i splittet laminat som ble vist på utstillingen H-55 i Helsingborg. Stolens uttrykk var mer sublimt og avskallet enn de tidligere av Bahus-Engølinjens stolmodeller. Få av Engøs møbler fikk noen større utbredelse. Det skyldes delvis at de var altfor radikale for tidens smak.
Arbeider i kobber og aluminium
Parallelt med møbelformgivningen begynte Engø i 1953 å lage eksklusive kobber- og emaljearbeider i hjemmets kjeller. Formene ble produsert på fabrikk, mens fresing og emaljering utførtes på verkstedet. Til å hjelpe seg med den tidkrevende og fysisk anstrengende fresingen hadde han en dansk assistent. På tross av at disse gjenstandene først og fremst var rettet mot et mer kjøpesterkt publikum ønsket Engø å lage rimelige hverdagsgjenstander. Muligheten bød seg cirka 1956 da han sammen med metallvareprodusenten Emalox utviklet serieproduserte gjenstander i eloksert aluminium. I 1967 og 1968 ble Emalox tildelt Merket for god design for noen av tingene Engø tegnet.
Flere samarbeidspartnere
I tillegg til arbeidene for Emalox utførte Bjørn Engø tegninger til dekorasjonsstoffer for Sandvika Veveri, belysningsarmaturer for Arnold Wiigs Fabrikker og en rekke modeller for Møre Lenestolfabrikk (nå Fora Form). Han tegnet også smykker for gullsmed Sten S. Heyerdal. Engø var en fremragende interiørarkitekt, og i 1957 var han utstillingsarkitekt for ID-gruppens paviljong på Triennalen i Milano.
Engø er representert i Nasjonalmuseet, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og KODE 1.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Clayhills, Harriet (1959). 33 brukskunstnere, Bonytt
- Linder, Mats (2022). Bjørn Engø, Papiret Forlag
Kommentarer (2)
skrev Olav Kanden
Det bør nevnes at han er representert på Nasjonalmuseet (20 verk).
svarte Mats Linder
Hei Olav.
Tusen takk. Nå er artikkelen oppdatert.
Hilsen Mats.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.