Bühnenaussprache

Bühnenaussprache, ofte forkortet til Bühnensprache, er tysk og betyr sceneuttale.

Det tyske substantivet Bühne betyr scene (Theaterbühne), Aussprache betyr uttale, og Sprache betyr språk.

Begrepet Bühnenaussprache må sees i sammenheng med boken Deutsche Bühnenaussprache, utgitt av den tyske filologen Theodor Siebs i 1898. Utgaven er resultat av et samarbeid mellom filologer og representanter fra teateret som dannet en komité ledet av Siebs. Ønsket om en standardisert uttale av tysk, som ikke skulle bære preg av de ulike dialektene, kom opprinnelig fra teaterscener som satt opp klassiske drama av for eksempel Goethe, Schiller og Lessing.

Siebs, som ledet arbeidet med å sette standard for det tyske scenespråket, mente at prinsippene i Deutsche Bühnenaussprache også burde gjelde tysk uttale generelt. Siebs var ikke den eneste som hadde ambisjoner for en standardisert uttale av det tyske språket. Noen år før, i 1890, hadde den tyske filologen Wilhelm Viëtor utgitt boken Die Aussprache des Schriftdeutschen.

Disse bestrebelsene om en standardisert uttale må sees i sammenheng med et generelt ønske om standardisering av det tyske språket etter at Tyskland ble samlet til ett rike i 1871. Den første ordboken for det tyske skriftspråket, den såkalte Urduden av Konrad Duden, ble utgitt i 1880. Denne utgivelsen dannet grunnlaget for en enhetlig tysk skrivemåte for hele det tyske språkområdet.

Siebs bok ble revidert flere ganger og tittelen ble i 1957-utgaven forandret til Deutsche Hochsprache. Bühnenaussprache, og i 1969 til Deutsche Aussprache. Denne utgaven ble ikke så godt mottatt, og i dag har andre oppslagsverk overtatt, som DUDEN Das Aussprachewörterbuch.