Bólu-Hjálmar, eller Hjálmar Jónsson, som han egentlig het, var en av de største folkelige dikterne på Island.
Hjálmar ble tidlig kjent for å være god med ord, og han ble også ansett for å være svært lærd og en god håndverker. Han var en spesielt god treskjærer. Han bodde lenge i Bóla i Skagafjörður og ble derfor kalt Bólu-Hjálmar.
Utenom det romantiske hovedstrømdraget i tiden skrev han naturalistiske dikt, beske satirer og klager, ut fra sitt eget tragiske liv. Han hadde store evner som ikke fikk komme til utfoldelse.
Kona hans, Guðný, døde i 1845, og det inspirerte ham til inderlige og religiøse strofer. Bólu-Hjálmar satt igjen med sju barn, ble lam i venstre hånd og kjempet en evig kamp for å holde liv i seg og sine.
Hans krasse dikt kan minne om den franske balladedikteren François Villon.
Til norsk er enkelte av Bólu-Hjálmars dikt gjendiktet av Hans Hylen og Ivar Orgland.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.