Audun Boysen

Boysen fikk sitt gjennombrudd i 1948, da han løp på 1.53.3 på 800 meter under et internasjonalt stevne på Bislett stadion etter å ha hatt en forrykende førsterunde på 53 sekunder. Hans store internasjonale gjennombrudd kom i 1950 under Tjalves jubileumsstevne på Bislett da han så vidt ble slått av den amerikanske olympiamesteren Mal Whitfield på 800 meter etter å ha ledet gjennom mesteparten av løpet. I dette løpet satte Boysen sin første norgesrekord med 1.50,6. I august 1950 vant han et 800 meterløp under et stevne i Gøteborg med tiden 1.48,7 – igjen hadde han hatt en usedvanlig sterk åpning – førsterunden ble passert på 51.8. Det var ny norsk og nordisk rekord og det femte beste 800-meterløp i verden til da.

Etter disse sterke resultatene var Audun Boysen blant favorittene til å vinne 800 meter under europamesterskapet i Brussel i 1950. Han åpnet hardt i finalen og ledet lenge, men da han kom til mål hadde han blitt forbiløpt av fire konkurrenter. I 1950 vant han sine første norske mesterskap på 400 og 800 meter.

Han deltok i de olympiske lekene i Helsingfors i 1952 uten suksess. Han klarte ikke å kvalifisere seg til finalen på 800 meter. På 1500 meter nådde han finalen, men ble uplassert. I 1953 satte han sin første verdensrekord på 1000 meter med 2.20,4 på Bislett. Dette var den første verdensrekord i løp satt av en nordmann. Boysen forbedret denne rekorden både i 1954 (2.19,5) og i 1955 (2.19,0).

Før europamesterskapet i 1954 var Audun Boysen på ny en av favorittene på 800 meter. Igjen trakk han opp løpet, men igjen ble han forbiløpt før målpassering. Denne gang av bare to mann, og dermed tok han sin første medalje i et internasjonalt mesterskap.

Det var på Bislett i 1955 han satte sin mest berømte rekord på 800 meter. Det skjedde imidlertid i et løp hvor han ikke vant. Han ble slått av belgieren Roger Moens som satte ny verdensrekord med 1.45,7. Boysen løp også raskere enn den gamle rekorden med tiden 1.45,9. Dette skulle vise seg å bli en svært solid norgesrekord som ble stående helt frem til 1992. Under OL i Melbourne i 1956 fikk Audun Boysen en ny bronsemedalje på 800 meter. Dette var den første olympiske medaljen i noen løpsøvelse for Norge.

Under europamesterskapet i Stockholm i 1958 var Boysen svært nær ved endelig å vinne et internasjonalt mesterskap. I mål var han nummer to etter briten Mike Rawson, men briten hadde løpt innenfor listen i første sving og ble diskvalifisert like etter løpet. Boysen ble tildelt gullmedaljen under seiersseremonien. Imidlertid la britene inn en protest som ble tatt til følge av juryen. Fotografier bekrefter at Rawson uomtvistelig løp innenfor listen. 800-meteren i Stockholm var Boysens siste store internasjonale konkurranse. Han la opp som friidrettsutøver etter å ha deltatt for sin klubb Tjalve i Holmenkollstafetten i 1959.

Audun Boysen giftet seg i 1953 og tok embetseksamen i psykologi i 1954, begge deler midt under en aktiv idrettskarriere. Han arbeidet siden med PR og kommunikasjon. I 1955 ga han ut boken Fri-idrett i dag.

Audun Boysen ble tildelt Morgenbladets gullmedalje i 1953 og kongepokalen i 1954.