Astrometriske dobbeltstjerner, er av to typer: Komponentene står langt fra hverandre, omløpstiden er stor, og relativ bevegelse kan ikke påvises, men dobbeltstjernekarakteren kan fastslås ved at stjernene har samme egenbevegelse og avstand. Eller, den lyssvakeste komponent kan ikke observeres. Den andre komponent vil gå i en slangeformet bane over himmelen (det felles usynlige tyngdepunkt vil bevege seg rettlinjet).

Fra studier av dobbeltstjernebaner får man opplysninger om komponentenes dimensjoner, masse og avstand. En fysisk dobbeltstjerne faller ofte inn under to eller flere grupper: Algol er f.eks. både spektroskopisk og fotometrisk dobbeltstjerne. Minst 50 prosent av alle stjerner tilhører dobbelte eller flerdobbelte systemer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.