Apothekernes Laboratorium for Specialpræparater

AS Apothekernes Laboratorium for Specialpræparater (A.L) ble dannet 1903 som et aksjeselskap eid av norske apotekere ved sammenslutning av Kobro & Boyesen (grunnlagt 1894) og Svaneapotekets Laboratorium. Selskapet ble omorganisert i 1937 med Wilhelm Sissener som daglig leder.

Bedriften ble morselskap for en rekke bedrifter i inn- og utland. Hovedproduktene til A.L hadde sin anvendelse innen helse og ernæring: legemidler, fôrtilsetningsstoffer, antibiotika, aquamedisin (vaksiner) og næringsmidler. A.L var mest kjent i Norge for sitt brede sortiment av legemidler. A.L engasjerte seg tidlig i vitaminforskning og utviklet i begynnelsen av 1930-årene Vitapan-perler, det vil si gelatinkapsler som inneholdt A- og D-vitaminer fra torskelever. Det var det første A- og D-vitaminpreparatene av denne typen i verden. A.L arbeidet også med biologiske legemidler, og startet basisproduksjon av antibiotika rett etter andre verdenskrig. Først penicillin, så bacitracin og neomycin. A.L gjennomførte omfattende forskningsprogram i inn- og utland for utprøving av zinc-bacitracin i husdyrnæringen. Til medisinsk bruk brukes bacitracin i preparater til sårbehandling, men det var i landbruket bacitracin fikk sin hovedbruksområde som vekstfremmende og fôrbesparende tilsetning til husdyrfôr.

I 1920 flyttet A.L fra Oslo sentrum ut til Skøyen der bedriften etablerte seg med produksjonsfasiliteter. En ny legemiddelfabrikk ble anlagt i Lier i 1991.

I krigsårene 1940–1945 ble en rekke tiltak truffet for å skaffe insulin til diabetikere. A.L satte i gang en mindre produksjon på Skøyen i Oslo basert på bukspyttkjertler fra dyr. De var den eneste av de norske legemiddelprodusentene som startet en slik produksjon. Dessuten fikk A.L til en import fra Sverige av dette livsviktige legemidlet. Men for A.L ble det med denne produksjonen.

A.Ls moderne historie begynte etter andre verdenskrig. I 1946 var omsetningen under 1 million kroner. I begynnelsen av 1970-årene hadde A.L konsernets omsetning nådd 100 millioner kroner. Disse tallene forteller om betydelig ekspansjon og vekst. A.L kastet seg etter krigen på antibiotika-bølgen som mange andre farmasøytiske bedrifter også gjorde. Dette førte etter hvert fram til antibiotikumet som skulle gjøre A.L kjent over hele verden, nemlig bacitracin. Et annet trekk ved A.L ble satsingen på generiske produkter, det vil si produkter med utgått patent.

Wilhelm Sisseners sønn, Einar W. Sissener, overtok ledelsen i selskapet i 1972. Han så til USA, og etablerte der A.Ls datterselskap i 1975, A.L. Laboratories Inc. Dette selskapet kjøpte det danske farmasiselskapet Dumex i 1983. Dumex var grunnlagt i 1946, og de var også produsenter av bacitracin. A.L. Laboratories ble i 1984 børsnotert i USA, og de kjøpte opp flere selskaper der og i andre land i verden. Med disse aktivitetene ble bacitracin-markedet sikret.

Alpharma ble dannet i 1994 ved en omorganisering av Apothekernes Laboratorium og A.L. Laboratories. Se Alpharm Inc. Tilbake i Norge ble det nye eierselskapet A.L. Industrier ASA. Selskapet hadde foruten eierskap i Alpharma, betydelige eiendommer, samt eierskap blant annet også i selskapene Nopal, Agrovekst, AgroTek, Biovet og Norgesplaster. I 1986 var de med på å etablere Dynal Biotech (med 50 prosent eierskap) for utnyttelse av John Ugelstads oppfinnelse med såkalte monodisperse plastkuler i mikro-/nano-format (Ugelstad-partiklene).

Skepsisen til bruk av antibiotika, og da også bacitracin, som tilsetning til dyrefôr økte utover på 1980- og 1990-tallet. Selv om Alpharma kjempet mot et forbud for bruk av bacitracin i dyrefôr, ble forbudet innført i EU og Norge i 2001. Men, på verdensmarkedet for øvrig hadde produktet fortsatt sterk posisjon, både til medisinsk bruk og som fôrtilsetning.

Sissenerfamilen hadde kontroll over et betydelig globalt farmasiselskap, Alpharma, fram til 2006. Da solgte de seg ut. En avdeling på Skøyen i Oslo ble overtatt av Xcellia Pharmaceuticals, og de hadde produksjon der fram til 2012. A.L. Industrier opererte som eiendomsselskap fram til 2017. Da ble alt solgt og 114 års industrihistorie var slutt.