Andreas Steinhöfel (2014)

Andreas Steinhöfel av NearEMPTiness. CC-BY-SA 4.0

Andreas Steinhöfel er en av de mest populære tyskspråklige barne- og ungdomsbokfatterne. Flere av hans bøker brukes mye i skoleverket og mange er filmatisert og dramatisert for teatret. Forfatterskapet kjennetegnes av at Steinhöfels tar unge lesere på alvor og fremstiller annerledeshet og utenforskap i ulike former.

Andreas Steinhöfel ble født i Battenberg i den tyske delstaten Hessen. Etter videregående skole utdannet han seg til lærer ved Universitetet i Marburg med engelsk og medievitenskap i fagkretsen. Hans første barnebok, Dirk und ich (1991, Dirk og jeg), kom ut rett etter han var ferdig med studiene. Parallelt med arbeidet som forfatter arbeider Steinhöfel som oversetter fra engelsk til tysk, han har også skrevet filmmanuskript for barne- og ungdomsfilmer.

Som vanlig i barne- og ungdomslitteraturen spiller familien en viktig rolle i Steinhöfels litterære univers. Ut fra skildringer av ulike typer familier og familiekonflikter skaper han berøringspunkter til blant annet adolescensromanen, kriminalromanen, samfunnskritisk litteratur og integrerer elementer fra fantasylitteraturen. Sentrale motiv og tema i forfatterskapet er vennskap og kjærlighet, outsidere, toleranse og aksept for de som er annerledes.

Steinhöfels debut, Dirk und ich (1991, Dirk og jeg), er skrevet for de yngste leserne, i likhet med de senere Glitzerkatze und Stinkmaus (1994, Glitrekatt og stinkmus) og O Patria Mia (1996). Også julehistorien Es ist ein Elch entsprungen (1995, En elg sprang ut), som er filmatisert, er beregnet på et ungt publikum.

En av Steinhöfels bestselgere er Die Beschützer der Diebe (1994, Tyvenes herre), en kriminalroman for unge lesere. Med utgangspunktet i Pergamonmuseet i Berlin utvikler det seg en spennende forbryterjakt gjennom den tyske hovedstaden; i sentrum står de tre ungdommene Dags, Guddie og Olaf. Boka gir assosiasjoner til klassikeren Emil og detektivene, den første Berlin-kriminalromanen for barn, skrevet av Erich Kästner i 1929 og oversatt til norsk i 2013. Også denne er mye brukt i undervisningssammenheng.

Trügerische Stille (1993, Stillhet som bedrar), som kombinerer trekk fra familieromanen, kriminal- og adolescenshistorien, behandler temaet incest og familievold. Temaet følges opp i brevromanen David Tage Mona Nächte (1999, Davids dager Monas netter, skrevet sammen med Anja Tuckermann).

Romanen Die Mitte der Welt (1998, Verdens midte) er en av de første komme ut-romanene for unge lesere i tysk litteratur. Hovedpersonen er den unge gutten Phil, som bor sammen med tvillingsøsteren Dianne og moren Glass i et stort hus et stykke utenfor et tettsted. Husets beliggenhet gjenspeiler familiens status som outsidere i det lille lokalsamfunnet. Gjennom tilbakeblikk fortelles familiehistorien med dens mange hemmeligheter, blant annet hvem som egentlig er faren til Phil og Dianne. Parallelt med at familiehistorien nøstes – om enn ufullstendig – opp, blir leseren kjent med livet til Phil: hjemmesituasjonen, skolehverdagen, hans drømmer og lengsler, søken etter venner og hans første forelskelse som er i skolekameraten Nicholas. Boken er filmatisert i 2016, regissert av Jakob M. Erwa.

Defender – Geschichten aus der Mitte der Welt (2001, Defender – fortellinger fra verdens midte) er en samling fortellinger som videreutvikler enkelte av handlingsstrengene i Die Mitte der Welt.

Trilogien om bestevennene Rico og Oskar regnes blant Steinhöfels største suksesser og er oversatt til mange språk. Den første boken Rico, Oskar og bakskyggene fra 2008 ble oversatt til norsk av Finn Iunker i 2010 (Originaltittel Rico, Oskar und die Tieferschatten). De to følgende bindene kom i 2009 og 2012, henholdsvis Rico, Oskar und das Herzgebreche (Rico, Oskar og hjertebruddet) og Rico, Oskar und der Diebstahlstein (Rico, Oskar og tyveristeinen).

De to skoleguttene bor i Berlin, Rico med moren sin, Oskar med faren. Mens Oskar er har en intelligens langt over gjennomsnittet, går Rico på spesialskole. De er outsidere på hver sin måte og utfyller hverandre perfekt. De tre bøkene er konstruert rundt enkle kriminalgåter som guttene klarer å løse etter en spennende handling. Men trilogien er mer enn kriminalgåter for barn: Steinhöfel setter søkelyset på barns behov og følelser, på retten til å være annerledes og på betydningen av vennskap og toleranse. De to første bøkene i serien er filmatisert.

I barneboka Paul Vier und die Schröders (Paul den fjerde og familien Schröder) fra 1992, konstruerer Steinhöfel den fiktive byen Bergwald med gata Ulmenstraße. Den tilsynelatende idylliske Ulmenstraße, som gir assosiasjoner til filmen A Nightmare on Elm Street, er et mikrokosmos, som gjenspeiler et strengt reglementert småborgerskap hvor ikke noe som skiller seg ut tolereres. En dag flytter familien Schröder inn i nabohuset til Paul og familien hans; deres ukonvensjonelle levesett utfordrer normene som hersker i nabolaget og utløser en rekke dramatiske hendelser. Denne situasjonen er et kjent motiv i barnelitteraturen. Steinhöfel setter det inn i en samfunnskritisk ramme hvor han også viser voldspotensialet som kan slumre under fasaden og skaper dermed en fortettet uhyggestemning. Boka, som er filmatisert, brukes som skolelektyre i Tyskland.

Med ungdomsromanen Anders fra 2014, tar forfatteren leseren tilbake til Ulmenstraße i den lille byen Bergwald. Dagen før dagen når han fyller 11, blir Felix Winter utsatt for en ulykke og faller i koma. Han våkner først flere måneder senere, og husker ingen ting av livet før ulykken. For å markere at han nå er annerledes, ønsker han å bli kalt Anders (tysk for annerledes), ikke lenger Felix. Anders virker skremmende på andre, blant annet synes han å se inn i menneskenes innerste og avsløre deres hemmeligheter. Men den store gåten i sitt eget liv klarer han først å avsløre mot slutten av romanen, nemlig hva som skjedde rett før han ble syk.  Steinhöfel kombinerer en ungdomshistorie med samfunnskritikk, og –  som i Mitte der Welt – fletter han inn gamle sagn, myter og hemmeligheter. Anders er en kompleks komponert roman som, i likhet med Die Mitte der Welt, også har mange voksne lesere.

Andreas Steinhöfel har mottatt enn rekke nasjonale og internasjonale utmerkelser for sitt arbeid, blant annet

  • Buxtehuder Bulle (1999)
  • IBBY Honour List (2000 og 2010)
  • Hans-im-Glück-prisen (2001)
  • Den katolske barne- og ungdomsbokprisen (Katholischer Kinder- und Jugendbuchpreis) (2009)
  • Den tyske ungdomslitteraturprisen (Deutscher Jugendliteraturpreis) (2009)
  • Erich Kästner-prisen (2009)
  • Alice Salomon poetikkprisen (2013)
  • Den tyske ungdomslitteraturprisen (Deutscher Jugendliteraturpreis) (2013): spesialpris for samlet forfatterskap
  • De vakreste tyske bøkene, gruppen barne- og ungdomsbøker (Die Schönsten deutschen Bücher) (2015)
  • Barne- og ungdomslitteraturprisen til den tyske legeforeningen (Silberne Feder) (2015) 
  • Paul Vier und die Schröders (1992)
  • Trügerische Stille (1993)
  • Beschützer der Diebe (1994)
  • Glitzerkatze und Stinkmaus (1994)
  • Es ist ein Elch entsprungen (1995)
  • O Patria Mia (1996)
  • Die Mitte der Welt (1998)
  • David Tage Mona Nächte (1999, skrevet sammen med Anja Tuckermann)
  • Defender – Geschichten aus der Mitte der Welt (2001)
  • Der mechanische Prinz (2003)
  • Rico, Oskar und die Tieferschatten (2008)
  • Rico, Oskar und das Herzgebreche (2009)
  • Rico, Oskar und der Diebstahlstein (2011)
  • Anders (2014)
  • Rico, Oskar og bakskyggene (Rico, Oskar und die Tieferschatten, 12008, norsk overs. 2010)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.