Andøya avis

På Andenes hadde det vært avisdrift i ti år før etableringen av Andøya Avis. I 1913 starta Ørger J. Berg opp Andøposten og drev den fram til han døde i 1923. Berg etterlot seg et medievakuum, og i 1924 tok Halvdan E. Sivertsen, L.S. Howlid og Anskar Rasmussen på seg den oppgaven å fylle tomrommet. 7. januar 1925 kom det første ordinære nummeret, med Sivertsen som «ansvarshavende». Andøya Avis skulle være et «Upolitisk Nyhets og Diskusjonsblad». Fram til 1929 kom den ut hver lørdag, men fra da av ble det to utgaver i uken. Før man fikk eget trykkeri i oktober 1925, ble avisen trykt i Harstad.

Med tiden ble avisen ett av de elementene som gjorde Andøya til Andøya. Det ble et lokalt forum som skapte identitet, men også mye diskusjon – ikke minst under redaktør Einar Nesje, den fargerike redaktøren på 1930-tallet. Når avisguttene gikk rundt i «Værret» og ropte: «AAINES AVIS, BELLIG PRIS – 10 ØRE», så fikk de avsetning.

Etter krigen gikk man over fra to til ett nummer i uken, men da kom til gjengjeld avisen ut med et helnummer (fire sider). Fra og med årsskiftet 1947–48 skulle det også bli større kontinuitet i ledelsen av avisen. Da ble Håkon «Trøkkar» Andersen redaktør. Han ble sittende til 1967. Noe av det siste han gjorde, var å kjøpe inn en ny trykkpresse. I tiden etter fant det sted en betydelig utvikling av avisen som produkt. Fra 1967 ble det to utgivelser per uke, og pressen ble modernisert i 1974. I 1973 hadde avisen et opplag på 1557 – en dekningsprosent av husstandene i Andøy på 56. Avisen utviklet seg i retning av en moderne lokalavis. Det ble mer egenprodusert stoff, flere bilder og tre utgaver i uken fra 1978. Men tross økning i opplaget: Avisen ble tynget ned av gjeld, og den ble i juni 1979 begjært konkurs. Avisen Nordlys kjøpte da opp forlagsretten og dreiv avisen fram til 1981. Da ble den først overlatt til Norsk Arbeiderpresse, før den i 1982 endelig gikk inn i avisen Øynytt som kom ut i Sortland fra 1981 til 1986.