Anatolij Pristavkin

Anatolij Pristavkin var en russisk forfatter og politisk rådgiver.

Han ble tidlig foreldreløs og hadde en røff oppvekst på barnehjem, en institusjon han senere beskrev i flere av bøkene sine. Etter å ha jobbet som flymekaniker i ungdommen, studerte han litteratur på Gorkij-instituttet. På 1960-tallet arbeidet han på en kraftstasjon i Bratsk i Sibir, mens han samtidig var korrespondent for Literaturnaja gazeta, før han flyttet tilbake til Moskva på 1970-tallet og ble forfatter på heltid. Fra 1981 underviste han også på Gorkij-instituttet.

Pristavkin ble en eksponent for glasnost-periodens litterære tøvær, særlig med romanene Nattely for en gyllen sky (Notsjevala tutsjka zolotaja, 1987; norsk oversettelse 1991) og Gjøkungene (Kukusjata, 1989), der han blant annet beskrev sine traumatiske erfaringer fra barnehjemmene. Nattely for en gyllen sky ble skrevet tidlig på 1980-tallet, men kunne først komme ut under perestrojka. Den skildret også andre ømtålige temaer, som massedeportasjonene under Stalin. Romanen ble oversatt til omkring 30 språk og ble filmatisert i 1989 med Sulambek Mamilov som regissør. Gjøkungene kom ut i 1989 og handler mer spesifikt om de barnehjemsbarna som var «barn av folkefiender», altså barn av ofre for Stalins utrenskninger.

1992–2001 var Pristavkin leder for presidentens benådningskommisjon og gjorde en stor innsats for å omgjøre dødsstraffer, samtidig som han arbeidet aktivt for å avskaffe dødsstraff i Russland. Han var frem til sin død president Vladimir Putins rådgiver i benådningsspørsmål.