Alex Brinchmann

Brinchmann ble cand. med. i 1912 og dr. med. i 1922. Deretter var han praktiserende lege i Oslo med barnesykdommer som spesialitet. Brinchmanns medisinske avhandlinger handler fortrinnsvis om barnetuberkulose.

Som forfatter debuterte Brinchmann med studentersangen Kamerater, hev nu glasset, i den seriøse sjangeren med romanen Deilig er jorden (1931). I 1930-årene skrev han flere romaner, men vakte større oppmerksomhet med noen skuespill, blant dem det dramatisk sett ufullkomne På frukterne skal de kjennes (1936), en studie i Oxfordgruppebevegelsens psykologi. Komedien Karusell (1940, filmatisert i 1942 som Den farlige leken) ble en av de største suksessene i Nationaltheatrets historie.

Han skrev flere skuespill etter andre verdenskrig, blant annet Løgnen og lykken (1948), Den som elsker sin far – (1953) og På fastende hjerte (1955), men større verdi har et par hørespill, særlig De som meget har elsket. I 1972 kom Veien hjem. Fra hverdagslivets mentalhygiene. Under pseudonymet Roy Roberts utgav han i 1930-årene en lang rekke kriminalromaner.

Brinchmann var formann i Forfatterforeningen fra 1940–1945, i Norges Kunstnerråd fra 1941–1945 og i Norske Dramatikeres Forbund fra 1934–1967. I 1931 stiftet han foreningen «Nationaltheatrets Venner».

• Alex Brinchmann i Norsk biografisk leksikon