Alain-René Lesage, fransk forfatter, og den første i fransk litteraturhistorie som var forfatter «av yrke», uten andre inntekter. Han bygde i stor grad på tidligere litterære kilder, særlig spanske, og tilpasset dem samtidens smak. Hans store forfatterskap er ujevnt, men hans hovedverk, romanen Gil Blas de Santillane (1715–1735), utgjør en viktig forutsetning for litteraturen i opplysningstiden.

Lesage skrev gjerne satirisk om overklassens grådighet, men han nøyde seg med å kritisere uten å antyde noen forslag til samfunnsendringer. Slik sett ligger hans forfatterskap nærmere La Bruyère enn den sene opplysningstidens store forfattere.

Lesage skrev en lang rekke teaterstykker, blant annet komedien Turcaret ou le financier (1709), som gjorde skatteforpakterne til latter. Ironisk nok medførte dette stykket, som latterliggjorde finansmiljøets korrupte sider, at noen opplevde seg så hardt rammet at de betalte for å forhindre at stykket ble spilt.

Best kjent er hans romaner, særlig Le Diable boiteux (1707), som kom i en forbedret versjon i 1726. Tittelsiden på den danske oversettelsen fra 1757 viser at man først trodde dette var et spansk verk: Halte-Fanden eller den hinkende Diævel, forestillende Menneskenes hemmelige Feyl og Laster paa en behagelig moraliserende Maade. Dette skrift er først sammenstillet paa Spansk dernæst oversat idi det franske Sprog. Sannheten var at Lesage hadde lånt sitt tema fra et verk av den spanske forfatteren Guevara, som han fulgte de tre første kapitlene av før han tilføyde andre anekdoter.

Lesage gjenfortalte gjerne andres verk på en original måte. Han skrev også forlengelser av andre fortellinger, som romanen Les Nouvelles aventures de l’admirable Don Quichotte de la Manche (1704), som var en fortsettelse av Cervantes' Don Quijote. Det nevnte ovedverket, Gil Blas, skrev han samtidig som han oversatte og bearbeidet spanjolen Mateo Alemáns pikareskroman, Guzman de Alfarache (1599–1604), som han publiserte sin egen versjon av i 1732. Både realismen i Gil Blas og temaet, enkeltmenneskets kamp for å vinne lykken og virkeliggjøre sine evner, peker frem mot 1800-tallets roman. Men til forskjell fra sin samtids to store romanforfattere, Prévost og Marivaux, skrev Lesage om helter som hadde mindre psykologisk dybde. Det hang sammen med hans forkjærlighet for den spanske pícaroen, en relativt flat og statisk romanhelt som, i Lesages romaner, har som fremste funksjon å guide leseren gjennom en verden som representerer tidens franske samfunn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.