Aarenes Lærfabrikk

Etter Den fransk-tyske krig (1870–1871) kom en konjunkturoppgang for lærprodukter og det ble gjort større utvidelser av anlegget. Også i de etterfølgende år gikk forretningen godt, men i 1877–1878 kom det et tilbakeslag. I begynnelsen av 1880-årene ble avsetningsforholdene i Norge omtrent umulige på grunn av konkurransen med amerikanske Hemlocks. Firmaet ble da hovedsaklig henvist til det svenske markedet, og i noen år ble så godt som hele produksjonen solgt til Sverige. I 1895 ble også dette markedet stengt etter opphevelsen av mellomriksloven.

Det gjaldt da å erobre det norske markedet ved å produsere et lær, som så vel i prisbillighet som i kvalitet kunne konkurrere med det amerikanske. Man måtte forlate den gammeldagse eikebarkgarvingen og gå over til moderne hurtigere garvemetoder med oversjøiske garvestoffer. Dette fordret igjen betydelige utvidelser av garveriet med anskaffelser av mange nye kostbare maskiner og innretninger. Det ble også etablert eget salgskontor og lager i Kristiania (Oslo), i Skippergaten 21.

Garveindustrien var siden i jevn og rask utvikling. Produksjonen steg, og var på 1940-tallet på over hundre tusen sider årlig. Ved siden av bunnlær (skosåler), som var hovedartikkelen midt på 1900-tallet, ble det produsert fettlær, renner, porteføljelær, og lignende. Overlærproduksjonen var basert på importerte okse-råhuder fra Argentina.

Garveindustriens produkter og produksjonsmetoder utviklet seg raskt, og fabrikken i Flekkefjord ble jevnlig utvidet og modernisert. Fabrikken hadde eget kraftverk og eget kjemisk laboratorium for analyse av råstoffer og de ferdige produkter. I 1953, da fabrikken var på sitt største med 90 ansatte, ble aksjekapitalen oppgitt til 1 220 400 kr.