Faktaboks

Aarenes Lærfabrikk

Årenes Lærtøyfabrikk

Organisasjonstype
Aksjeselskap
Forretningsadresse

Drangeid 54, Flekkefjord

Stiftet
1853
Nedlagt
2013
Aarenes Lærfabrikk
Aarenes Lærfabrikk
Av /aarnes.no/industrimuseum.no.
O.C.Axelsens fabrik og Årnes Lærtøyfabrikk i Flekkefjord
O.C.Axelsens fabrik og Årnes Lærtøyfabrikk i Flekkefjord
Av /industrimuseum.no.

Aarenes Lærfabrikk var en lærfabrikk i Drangeid ved Flekkefjord. Den ble grunnlagt i 1853, og var landets siste storskala garveri i drift da det ble lagt ned i 2013.

Historie

Firmaet ble grunnlagt i 1853 med en innskuddskapital av 6000 spesidaler. Bedriften var fra begynnelsen ganske liten. Det ble garvet bare noen få hundre sider for året og utelukkende eikebarket sålelær med minst 12 månenders garving.

Forretningen var lønnsom og produksjonen kunne etter hvert økes. I 1891 ble det omdannet til aksjeselskap med kapital på 360 000 kr.

Læret ble ikke bare omsatt innenlands, men en stor del ble også eksportert til Sverige, hvor det på den tiden ikke fantes så store garverier og hvor Flekkefjordslæret var godt likt.

Internasjonale konjunktursvinginger

Etter Den fransk-tyske krig (1870–1871) kom en konjunkturoppgang for lærprodukter og det ble gjort større utvidelser av anlegget. Også i de etterfølgende år gikk forretningen godt, men i 1877–1878 kom det et tilbakeslag. I begynnelsen av 1880-årene ble avsetningsforholdene i Norge omtrent umulige på grunn av konkurransen med amerikanske Hemlocks. Firmaet ble da hovedsaklig henvist til det svenske markedet, og i noen år ble så godt som hele produksjonen solgt til Sverige. I 1895 ble også dette markedet stengt etter opphevelsen av mellomriksloven.

Produksjon for det norske markedet

Aarenes Lærfabrikk
Denne maskinen preget mønsteret i støvlelær som mange kjenner fra norske militærstøvler.
Aarenes Lærfabrikk
Av /industrimuseum.no.

Det gjaldt da å erobre det norske markedet ved å produsere et lær, som så vel i prisbillighet som i kvalitet kunne konkurrere med det amerikanske. Man måtte forlate den gammeldagse eikebarkgarvingen og gå over til moderne hurtigere garvemetoder med oversjøiske garvestoffer. Dette fordret igjen betydelige utvidelser av garveriet med anskaffelser av mange nye kostbare maskiner og innretninger. Det ble også etablert eget salgskontor og lager i Kristiania (Oslo), i Skippergaten 21.

Garveindustrien var siden i jevn og rask utvikling. Produksjonen steg, og var på 1940-tallet på over hundre tusen sider årlig. Ved siden av bunnlær (skosåler), som var hovedartikkelen midt på 1900-tallet, ble det produsert fettlær, renner, porteføljelær, og lignende. Overlærproduksjonen var basert på importerte okse-råhuder fra Argentina.

Garveindustriens produkter og produksjonsmetoder utviklet seg raskt, og fabrikken i Flekkefjord ble jevnlig utvidet og modernisert. Fabrikken hadde eget kraftverk og eget kjemisk laboratorium for analyse av råstoffer og de ferdige produkter. I 1953, da fabrikken var på sitt største med 90 ansatte, ble aksjekapitalen oppgitt til 1 220 400 kr.

Avvikling

Aarenes Lærfabrikk
Farget lær av høyeste kvalitet på vei til de fremste motehusene i Europa.
Aarenes Lærfabrikk
Av /industrimuseum.no.

Frem til 1980-tallet var all produksjon rettet mot lær til bekledning. Deretter gikk man over til å produsere såkalt krympegarvet lær til vesker. Til dette brukte man skandinaviske råhuder, og i de siste årene halvfabrikata lær fra Slovakia. Kvaliteten på de ulike produktene var god, og bedriften leverte til kunder i både Frankrike, USA, Estland og Sveits. Blant kundene til veskelæret kan nevnes Hermés, Dooney & Bourke, Sebago og Timberland.

De siste årene satset fabrikken på lær av storfehud i høyere kvaliteter for bruk til bekledning, sko, vesker, ur og en rekke andre områder i de mest betalingsdyktige delene av markedet.

Da fabrikken ble lagt ned i 2013 mistet de siste 15 ansatte arbeidet. Bedriften hadde da fortsatt god omsetning, men svak lønnsomhet i et konkurranseutsatt marked. Styret besluttet derfor å avvikle driften i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg