Á,á, er eit gamalislandsk teikn for lang a.
Vokalen utvikla seg tidleg til å og seinare til diftongen ao, som er moderne islandsk uttale.
I færøysk blir bokstaven uttalt vanlegvis åa [ɔa] når ho er lang og å [ɔ] når ho er kort.
I norsk område er á sjeldnare; oftast blir skrive a eller aa, som omkring 1300 fekk uttala å, i enkelte målføre ao. I normaliserte, moderne utgåver av norrøne verk skriv ein á, som i Noreg blir uttalte å. Nokre få nynorsk-forfattarar bruker á for å (eller aa).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.