overslag over statens påregnelige inntekter og utgifter i en kommende periode, vanligvis ett år. I Norge utarbeider regjeringen forslag til statsbudsjett etter en inngående behandling i statsadministrasjonen; budsjettforslaget legges frem som St.prp. nr. 1 i begynnelsen av oktober året før budsjettåret.
Hovedprinsipper
Reglene for oppstilling av budsjettet er gitt i et bevilgningsreglement vedtatt av Stortinget. Av viktige prinsipper i dette kan nevnes:
Budsjettet er (tilnærmet) fullstendig, dvs. alle statens inntekter og utgifter er med.
Budsjettet er ført brutto, dvs. både inntekter og utgifter for en budsjettenhet føres opp, ikke bare differansen mellom dem (men her gjøres unntak for statsbedrifter).
Budsjettet bygger på kontantprinsippet, dvs. bare inn- og utbetalinger i budsjettperioden tas med.
Når ikke noe annet er angitt, er det bevilgede beløp bindende: det forutsettes brukt, og det kan ikke overskrides. Bare bevilgninger karakterisert som «overslagsbevilgninger» kan overskrides. En forvaltningsenhet kan ikke samle opp av bevilgningen ett år for å bruke senere, med mindre bevilgningen er angitt som «overførbar».
Budsjettets systematikk bestemmes av at det har et dobbelt formål: det er på den ene siden et fullmaktsdokument for forvaltningen, og på den annen side et virkemiddel i den økonomiske politikken, spesielt i den makroøkonomiske stabilisering (konjunkturpolitikken). Hensynet til forvaltningens fullmakter kommer til uttrykk ved at hver enkelt forvaltningsenhet har sitt eget budsjettkapittel. Innenfor hvert kapittel er det brukt en spesifikasjon etter utgiftsart på hovedposter, som gir grunnlag for analyse av budsjettets økonomiske virkninger. Den enkelt forvaltningsenhet får imidlertid disse postene sterkt spesifisert, og er bundet av denne detaljspesifikasjonen. Det norske statsbudsjettet er blant de sterkest spesifiserte, og gir Stortinget en detaljert styring med forvaltningen.