skjellig grunn til mistanke

Med skjellig grunn forstås at det må foreligge sannsynlighetsovervekt for at en person er skyldig i et nærmere angitt lovbrudd. Det kreves altså mer enn 50 prosent sannsynlighet for at man har rett gjerningsperson; at denne har utvist nødvendig skyld etter straffebudet; og at forholdet rammes av en straffebestemmelse, jf. Høyesteretts kjæremålsutvalgs avgjørelse i Norsk Retstidende 1993 s. 1302. Dersom det er like sannsynlig at vedkommende har begått handlingen som at han ikke har gjort det, er vilkåret ikke oppfylt. Vurderingen må foretas ut fra det bevisbildet som foreligger, og kan endre seg i begge retninger etter hvert som en sak etterforskes nærmere. At det foreligger skjellig grunn, innebærer ikke at den det gjelder kan anses som skyldig. Grunnlovens § 96 fastslår at alle skal regnes som uskyldige inntil man er funnet endelig skyldig av en domstol.

Dersom det vurderes å være skjellig grunnlag til mistanke, kan påtalemyndigheten og politiet for eksempel beslutte å pågripe en person og fremstille vedkommende for retten med begjæring om varetektsfengsling. Retten kan besluttes ransakning hos vedkommende og det kan foretas beslag av bevismateriale. I alvorlige saker kan retten beslutte gjennomføring av kommunikasjonskontroll eller romavlytting.

For å varetektsfengsle noen kreves i tillegg til skjellig grunn at det enten foreligger fare for unndragelse fra strafforfølgning, fare for forspillelse av bevis eller fare for gjentagelse av straffbare handlinger. Der det er begått særlig alvorlige forbrytelser, kan fengsling skje til tross for at ett at de tre nevnte tilleggsvilkår ikke er oppfylt, dersom bevisene er meget sterke og hensynet til den alminnelige rettsfølelse krever frihetsberøvelse før dom er avsagt.

Dersom det er skjellig grunn til mistanke om at en person har begått en ellers straffbar handling, men ikke er tilregnelig, kan vedkommende bare fengsles dersom det er sannsynlig at det vil bli reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern, og ett av de tre tilleggsvilkårene nevnt over er oppfylt.

Dersom bevisbildet ikke er styrket ut over skjellig grunn til mistanke etter at en etterforskning er sluttført, skal straffesaken henlegges. For å reise tiltale og for å dømme noen, kreves bevis ut over enhver rimelig tvil for at man er skyldig.

• strafferett
• strafferettsteorier