schwa

i hebraisk grammatikk (skrifttegn for) en overkort vokal eller fravær av vokal. I fonetikken brukes schwa om en trykklett, sentral, redusert vokal som e i norsk gate, i lydskrift betegnet ə. Det indoeuropeiske grunnspråket hadde visstnok en schwa. Etter nyere teorier var denne oppstått av forskjellige konsonanter, og man taler derfor også om konsonantiske schwa'er eller laryngaler.