referansebruk

Referansebruk i landbruket bygger på en sammenstilling av regnskaper fra flere eksisterende gårdsbruk med samme produksjon og omtrent lik størrelse. Referansebrukene ble utviklet for å sammenligne bondens inntekt med industriarbeiderens i forbindelse med opptrappingen av inntektene i landbruket fra 1976 til 1982. Referansebrukene var samlet i 28 ulike grupper med 15–25 bruk i hver. Referansebrukene blir administrert av Budsjettnemnda for jordbruket.

Partene i jordbruksavtalen, Staten, Norges bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag anerkjenner referansebrukene som metoden for å måle den økonomiske utviklingen i jordbruket. Referansebrukene inngår i analysematerialet fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), nåværende Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), og bygger på driftsgranskningene. NIBIO utarbeider hvert år regnskapsanalyser som grunnlagsmateriale til forhandlingene mellom staten og jordbrukets næringsorganisasjoner om jordbruksavtalen. Utviklingen i jordbruksinntektene slik de kommer fram i Totalkalkylen (en oversikt over forbruket av jordbruksprodukter og totale inntekter, kostnader, og arbeidsforbruk i jordbruket) er grunnlaget for fastsettingen av rammen i Jordbruksavtalen. Jordbrukets totalregnskap utarbeides årlig og er en del av materialet fra som Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) leverer til jordbruksforhandlerne.