durters anvendt i sluttakkorden i et mollstykke. Vanlig i renessanse- og barokkmusikk, ble tatt i bruk rundt 1500 samtidig som tersen generelt ble tatt i bruk i sluttakkorder. Trolig brukt ettersom durtersen klang renere enn molltersen i utempererte instrumenter.
Navnet er etter landskapet Picardie i Frankrike, uvisst av hvilken grunn.