musketer

Uttale
musketˈer
Etymologi
av fr. mousquetaire

egentlig infanterist væpnet med muskett, brukt i eldre språk om infanterist. Også benevnelse på adelsmenn som tilhørte to kongelige beredne kompanier i Frankrike på 1600- og 1700-tallet. Kjent fra Alexandre Dumas' romaner om De tre musketerer.