skikk eller lov som foreskriver at når en gift mann dør barnløs, skal hans bror gifte seg med enken og avle barn som regnes for avdødes barn og fører hans slekt videre. Levirat beskrives i Bibelen (5 Mos 25, 5–10) og i Rigveda, og er kjent fra nuer, zulu og en rekke andre nålevende folk. Jfr. sororat.
levirat
- Uttale
- levirˈat
- Etymologi
- av lat. 'ektemanns bror'