gradteigskart

begrenset

Gradteigskart, kartserie der hvert kartblad gjengir en gradteig, som er et areal som er begrenset av geografiske breddekurver (paralleller) og meridianer på den valgte referanse-ellipsoiden.

De første norske gradteigskartene i målestokk 1:100 000 kom i Nord-Norge fra 1893, i Sør-Norge fra 1916. Med gunstigere kartprojeksjon skulle disse etter hvert erstatte de eldre rektangelkartene, som benyttet Cassini-Soldners projeksjon (se kartprojeksjoner). Disse gradteigskartene, som var landets hovedkartverk frem til 1955, ble referert til NGOs fundamentalpunkt i Oslo Observatorium, og til den norske modifiserte utgaven av Bessels ellipsoide, som var orientert i forhold til jordkroppen ved astronomiske observasjoner i fundamentalpunktet. Fra 1916 ble gradteigskartene utgitt i Gauss-Krüger projeksjon.

Etter den annen verdenskrig presset militære myndigheter på for å erstatte de opprinnelige gradteigskartene med en ny, mer moderne kartserie med internasjonal referanse, og 1955–88 kom den nye gradteigskartserien M711 i målestokken 1:50 000. Denne kartserien var referert til det internasjonale, geodetiske datumet ED50, som benyttet Hayfords Internasjonale ellipsoide (1924) som referanseflate og akseavstand på 6 lengdegrader (se UTM). Kartplanene i UTM-systemet og i NGOs projeksjonssystem har ikke tangeringsmeridianer ved samme lengdegrader, noe som resulterer i at rutenettet i M711-kartserien er rotert i forhold til tangerings-meridianene for de opprinnelige gradteigskartene.

Fra 1992 ble kart i M711-serien referert til det nye geodetiske datumet EUREF89, og 1996 var hele kartserien (727 blad) ført over til dette datumet. Dette medførte ny referanseellipsoide, og dermed ble beliggenheten av meridianer og paralleller endret i kartbildet; mest for meridianene, som kan være forskjøvet med over 200 m.

Hovedforskjellen mellom kartene referert til EUREF89 og de gamle kartene er at kartbladhjørnene har fått nye geografiske koordinater, og at UTM-rutenettet er litt forskjøvet i forhold til de tidligere gradteigene. Med hensyn til geodetisk lengde har en valgt å holde kartrammene fast i forhold til kartbildet. Begrensningen i øst-/vest-retningen samsvarer med de eldste gradteigskartene, som hadde utgangspunkt i Oslo Observatorium. Der har det nye geodetiske datumet EUREF89 en loddavvikskomponent i øst-/vest-retningen lik ηEUREF89–Oslo= 8''.79

Det positive fortegnet indikerer at GRS80-ellipsoiden (og ellipsoidenormalen) er rotert vestover i forhold til loddlinjen i Oslo Observatorium. Oslo ligger ved 60° N.br., så denne loddavvikskomponenten vil resultere i en forskjell i geodetiske lengder (referert til ellipsoidenormalen) mellom datumene NGO1948 og EUREF89, som vil være :

Dette resulterer i at den meridianen på EUREF89-ellipsoiden som går gjennom NGOs fundamentalpunkt i Oslo Observatorium har geodetisk lengde

ΛEUREF89–Oslo = λNGO-III + δλ ≈ 10°43'0''.

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 0 revisjoner og har kommet 1 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Fagansvarlig for Geomatikk

Geomatikkseksjonen, Universitetet for miljø- og biovitenskap Norges miljø og biovitenskapelige universitet

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.