Generell betegnelse på en ufri og rigid atferdsform der man i mindre grad enn normalt tar hensyn til situasjonsrelevant og tilgjengelig informasjon, men i stedet er bundet av sin erfaringsbestemte innstilthet til situasjonen man befinner seg i. I psykoanalyse betegner fiksering en fasebestemt binding av psykisk energi til opplevelser på bestemte utviklingstrinn. Se for øvrig psykoanalyse.