engelsk mastiff – Store norske leksikon

Engelsk mastiff er en britisk hunderase. Den stammer fra hunder brakt til Storbritannia med anglerne og sakserne, muligens allerede med kelterne. Romerne importerte den fra Britannia til hundekamper i Circus.

I Storbritannia ble hundene brukt til jakt på store rovdyr som ulv og bjørn. Da hundekamper ble moderne i England, var mastiffer de første hunder som ble brukt. Med hundekampene holdt rasen på å forsvinne på midten av 1800-tallet. Den var for vill og uregjerlig for vanlige folk. Noen få oppdrettere tok seg av rasen og fremavlet dens sedate gemytt.

Beskrivelse

Den er rektangulær, kraftig og massiv. Mankehøyden skal være minimum 76 cm for hannhunder og 70 cm for tisper. Skallen er mektig og bred. Den har markert stopp og kort, bred snute. Øynene er små, ørene tynne, høyt ansatte og hengende. Halen er lang og hengende. Den har kort, noe grov pels som er rød, sølvgrå, aprikos eller tigret. Den har svart maske.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Hunderaser

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt