Diorama
Diorama/papirteater som fremstiller en villa og park i italiensk stil, etsning og vannfarger på papir, 15,6x19,8 cm., utført av Martin Engelbrecht mellom 1730 til 1756. Dioramaet er satt sammen av seks ark som representerer forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn, og tilsammen danner de et tredimensjonalt bilde.
Av .

Diorama er et illusjonistisk tredimensjonalt helhetsbilde oppnådd ved hjelp av dekorasjoner og gjenstander. Det brukes særlig i pedagogisk øyemed ved museer.

Faktaboks

Uttale
diorˈama
Etymologi
fransk, av gresk ‘gjennom’ og ‘syn’

Historikk

Opprinnelig ble ordet diorama brukt om en billedfremstilling som ble oppfunnet av Louis Jacques M. Daguerre i 1822. Ved å belyse et maleri på en transparent duk, på glassbiter malt på én eller begge sider eller annet, kunne man oppnå en tredimensjonal virkning. Den tyske maleren Karl Wilhelm Gropius (1793–1870) videreutviklet prinsippet, slik at man kunne gi naturtro landskapsgjengivelser ved hjelp av sett-kulisser og perspektiviske illusjoner. Bak fonden kunne så bevegelige gjenstander plasseres for å øke effekten. Disse teknikkene var særlig populære i siste halvdel av 1800-tallet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg