butikktyveri

I 2021 ble det anmeldt ca. 16 700 tilfeller av tyveri fra butikker. Butikktyveri påfører handelsnæringen og forsikringsselskapene store økonomiske tap. Ifølge tall fra European Retail Theft Barometer (2003) er varesvinnet i norske butikker (alle bransjer) i gjennomsnitt 1,4 prosent av omsetningen per år, noe som tilsvarer 4 milliarder kroner; av svinnet er det antatt at ansatte skal stå for ca. 23 prosent (ca. 1,3 milliarder kroner), butikktyver for ca. 46 prosent (ca. 1,9 milliarder kroner) og leverandører for ca. 6 prosent (ca. 250 millioner kroner). De resterende 16 prosent av svinnet skyldes administrative feil. For å dekke tapet gis varene et ekstra påslag i pris på ca. 5–7 prosent.

Butikktyveri er den største årsaken til at barn blir registrert som lovbrytere. Siden begynnelsen av 1990-årene er antall barn siktet for simpelt tyveri blitt mer enn fordoblet og antall barn tatt for naskeri er blitt nesten tre ganger så høyt. Ifølge Konfliktrådet blir butikktyvene stadig yngre, og det er blant barn tre ganger flere jenter enn gutter som blir tatt for butikktyveri. En tredel av de siktede under 15 år i 2021 ble tatt for ett eller flere eiendomstyveri, hvorav ni av ti er butikktyveri. Antall tyverisiktede barn er 25 prosent flere enn året før og 56 prosent flere enn i 2016, men fremdeles færre enn i årene frem til 2010. I det siste året er det økning for begge kjønn, men økningen er størst for jenter – som nå utgjør 51 prosent av alle tyverisiktede barn. I 2021 ble 1 033 barn under i alderen 5-14 år siktet for mindre butikktyverier, men sakene henlegges da barna er under den kriminelle lavalder. Saken kan imidlertid følges opp av barnevernet med tiltak både overfor det enkelte barn og deres familier.

Butikktyveri kan straffes enten som tyveri etter straffelovens § 321 eller som lite tyveri (naskeri) etter straffelovens § 323.

Forskjellen er i praksis om verdien av det borttatte gods er over eller under 5 000 kroner, eller om det dreier seg om gjentatte overtredelser.

Straffen for tyveri er bøter eller fengsel inntil to år. Det innebærer at privatpersoner, som butikkansatte eller vektere, kan pågripe en butikktyv over 15 år hvis han eller hun treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor (straffeprosessloven § 171, jf. § 176). Det gjelder selv om tyven gir fra seg tyvegodset, og dermed avstår fra den straffbare virksomheten. En pågripelse kan imidlertid ikke vare lenger enn til at identiteten er sikret, eller at vedkommende er overlevert til politiet.

Straffen for lite tyveri (naskeri) er kun bøter.

Da også mindre butikktyverier ble ansett som et særlig samfunnsproblem med behov for å kunne pågripe gjerningspersonen, ble det i oktober 2015 i straffeprosessloven § 171 og 192 vedtatt et tillegg som gir særskilt pågripelseshjemmel og særskilt hjemmel for å gjennomføre ransakning ved skjellig begrunnet mistanke for lite tyveri, selv om strafferammen kun er bøter.

Butikktyver under 15 år kan ikke pågripes, men kan tas i forvaring frem til foreldrene, barnevernet eller politiet er varslet eller identiteten er sikret.

Tall fra Statistisk sentralbyrå.

*Tallene omfatter naskeri også fra andre steder enn butikker.

*Kvinnenes andel var klart større enn ved de fleste andre former for lovbrudd.

• naskeri
• tyveri
• strafferett

• Tall fra Statistisk sentralbyrå
• European Retail Theft Barometer (2003)